Nye dikt?

PLANVERK

du må lage planer

skal du nå langt, sier de

og er sikker på

at jeg vil langt

Jeg sitter her og sender ut ett av de siste eksemplarene av diktboken "HORISONT" fra 2007, som slutter med dette diktet. Det betyr at jeg kanskje må i gang å lage en ny? Har lovet meg selv at når det er fult med dikt i skuffen, skal jeg gi noen ut. Det har i grunnen vært fult der lenge. Både i skuffen og i notatbøkene som ligger over hele huset og i alle jakkelommer. Det blir panikk når jeg får et dikt i hodet og mangler papir, så papir er tilgjengelig over alt.

Men jeg vegrer meg til å begynne på en ny samling... Først må jeg samle alle disse notatene fra jakkelommer og tursekker og skuffer, sammen med de på PC`en. Så begynner et langt arbeid med å bearbeide dem så de blir helt ferdige. Siden skal det redigeres hundrevis av ganger. Til slutt finne noen skal kan trykke dem for meg. Det siste er skikkelig skummelt: Jeg skal levere fra meg de små barna mine, til et stort ukjent og skummelt trykkeri! Der skal de ligge aleine om nettene i en kald computer og kanskje lengte hjem. En gang jeg leverte fra meg noen små barn, måtte jeg gå inn igjen til Morten som skulle treykke dem på slutten av dagen og høre om de hadde det bra? De hadde ikke hørt noen som ropte om hjelp, så vi kom til at de sikkert sov trygt og ventet på trykking! Dessuten er jeg kresen på layouten: Det MÅ være skikkelig papir, og boken skal være god å holde i hånden. Kjenner likevel når jeg skriver dette, at det er gøy og! Så kanskje jeg er klar til å begynne...

Om å skrive

Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,

får jeg kanskje noe å sy en mening med.

                                      Kolbein Falkeid

Jeg blir desperat når jeg ikke får skrive! Nå er det flere uker siden jeg har skrevet noe nytt. Denne gangen, fordi jeg har gjort viktige ting, som å besøke mennesker jeg er glad i og være med å arrangere en retreat. Men når dagene er fulle av trivialiteter og de hindrer meg i å skape noe, kan jeg bli helt rasende! Jeg har lyst å kaste alle avtaler og papir og e-poster og tannlegetimer ut av vinduet. Og mure meg inne for å bare skrive og skrive. Men det ville jo ikke fungere! Det blir hverken liv eller kunst av å mure seg inne.

Tar en støyt

av ordene

ruller dem rundt

i munnen

Spytter dem ut

de er for små

for det

jeg vil si

Jeg må nok brygge

mine egne

Synnøve



Nettbutikk

Lenge var pc og nett et sted for bare arbeid. Å åpne e-posten tok hele formiddagen med ting som skulle ordnes og gjøres. Så fant jeg ut at jeg kunne bruke nettet til å nå ut med det jeg skriver og lager, og nettbruken blir mye mer gøy! Jeg blir like glad hver gang noen vil kjøpe det jeg lager. Jeg tenker at jeg har noe jeg vil ha sagt. Og at noen vil ha det jeg lager, så får jeg jo nettop det.

Etter flere dagers arbeid, og hjelp fra min flinke niese Ellen til å lage "butikk-skilt", har jeg nå åpnet nettbutikk. Det tar mye tid å fotografere alt jeg har laget, så produktene får komme litt etter hvert. Men det var deilig og litt skummelt å se butikken åpen... Så får tiden vise om jeg får noen besøk og om det blir noe utelling av butikken. Jeg var litt urolig for at noen skal stjele bildene jeg har lagt ut for salg der. Men kom til at hvis noen er så smålig at de vil bruke en dårlig kopi i stedet for å kjøpe orginalen, så får de bare gjøre det! Butikken heter MELLOMROMMET, og ligger på epla.no:

http://epla.no/shops/mellomrommet/



Ett av produktene i butikken: Lyriske Dråper.
Dråpene er sommerens store gjennombrudd:
Collage/akvarell på den ene siden, dikt på den andre,
i snor fra taket.



Mellomrommet

Jeg har endelig begynt arbeidet med å starte nettbutikk. Starten var i går, men det stoppet fort fordi jeg måtte ha et navn! Det finnes mye dumt å bruke nettene til. Men å ligge våken og tenke ut navn til sin første butikk, er ikke så dumt faktisk! Navnet kom det: Mellomrommet. Og et dikt fulgte med.



Mellomrommet

Rommet mellom
  to vingeslag
  sidene i en bok
  stegene føttene tar
    Gir luft

Rommet mellom oss
  er likevel det
  jeg liker aller best

            Synnøve

Bøker

Etter en stund uten, har jeg fått ny skriver. - Type laser, og den virker hver gang! Dermed kan jeg endelig lage flere dikt-bøker. Etter tips fra Tora Liv (fast konsulent og korrekturleser med kun takknemlighet som betaling) har jeg begynt å lage samlinger med tema: Jeg skriver nye dikt ut på lekkert papir og binder dem inn i forsider av akvarell- eller collage-bilder. Jeg kan bruke dagevis på en bok, og tiden eksisterer ikke mens jeg holder på. Har jeg en avtale et sted, må jeg ha på alarm for å huske at jeg skal stoppe! Nå sitter jeg og ser på dem, og lurer på hva i all verden jeg skal selge dem for. Hvordan omsette sånt i kroner og øre? Det går jo ikke... Hva noen mon tro vil betale for dem, blir det som bestemmer. Og at noen en gang skal åpne en bok og lese med et snev av dem gleden jeg hadde da jeg laget dem - det er det jeg vil. Men jeg skulle visst ansatt en selger...

Dikt med naturen som inspirasjon og bilde.

Som tittlen sier: Dikt om det som foregår mellom oss
levende mennesker. Ingen av samlingene er like,
hverken inni eller utenpå.