Papir

Siste uke, tok jeg fri fra redigeringen av diktsamlingen som snart er klar til å sendes til et forlag:

Jeg var hos Wenche - kunstneren på Rettedal som inspirerer meg så mye - og laget papir. Det var mye arbeid! Godt papir vi hadde samlet lenge, var revet i småbiter og lagt i bløt da vi begynte. Dette kjørte vi til en masse i foodprosessor. Massen la vi flatt og laget ark av. Mens det enda var vått, kunne vi legge inn biter, maling og alt mulig morro for å få bilder ut av det. Jeg laget utganspunkt for flere "Lyriske Dråper" på denne måten de to dagene. Så produksjonshastigheten var i grunnen høy, når jeg vet at jeg kan bruke en hel dag på en enkelt noen ganger. De lyriske dråpene er en historie, med bilde på ene siden og et kort dikt på andre. Jeg liker dem, der de henger i en snor og lever fritt og veksler mellom hvilken side de vil vise meg den dagen.

Langt dikt

Et dikt som helt sikkert ikke kommer med i neste samling, for der blir det bare plass til de korte:


SMERTE

Jeg forstår ikke din smerte, sa hun.

Vi var studenter i en verden av hybel, bøker og vin.

Og jeg kom fra sykebesøk hos en liten jente

som skulle dø

For første gang forstod jeg

at ikke alle kjenner andres smerte som sin egen.

Jeg hadde sloss med sosialhøgskolen`s lærere  

som mente det var uprofesjonelt

å kjenne andres smerte.

Og trodd vi bare var uenige.

Der, midt i vår verden av hybel, bøker og vin

forstod jeg at det finnes to typer mennesker:

De som bryr seg og ikke kan la være.

Og de som klarer skru andre av

Etter hard trening i mange år,

fikk også jeg det endelig til.

Men valget er lett nå som jeg har det:

Jeg vil kjenne andres smerte

samme hvor ukorrekt det er.

Ellers blir det for kaldt.

                                                           Synnøve

Nytt år

Med min lille hånd

i Guds store

kan det går som det vil

Og det gjør det

                          Synnøve

Julen er heldigvis over. Deilig, for oss som synes det blir altfor mye glitter og påtatt hygge og glede... Jeg prøver å feire Jesu fødsel, men det nytter ikke i det der kaoset. Derfor nyter jeg at det er hverdag igjen. Og at jeg våknet første mandag etter alt styret med massevis av arbeidsglede. Arbeidglede er en stor gave! Jeg jobber videre med diktene som skal bli en ny samling. Jeg må finne ut hvordan man nærmer seg et forlag, for det spillet der kan jeg ikke. Men det hadde altså vært morro å få gitt dem ut i en ordentlig bok, og slippe gjøre hele trykkejobben selv!