Skisse over livet

Livet er spennende for tiden! Jeg jobber mot utstilling av Urolige Dikt - med åpning på Utstein Pilegrimsgard 3.juli - samtidig som jeg snakker med forlag om å gi ut bok med dem. Det ser ut som det blir bok, og det er nesten litt for mye spenning på en gang... Men ikke mer spenning enn at det er vidunderlig.

Det får meg til å tenke på alle de gangene jeg har drevet og styrt for å få ting til å skje i livet. Alt jeg har prøvd å forandre på det, prøvd å tvinge det til å gi eller styre det i en retning. Det er sånn mange "kloke" mennesker sier man skal leve: Planlegge livet, styre det, bestemme seg og dra det dit. Kanskje er det mulig å tvinge livet i den veien du vil det skal gå...? Jeg har aldri fått det til, men det er mulig det går an.

Men det blir for meg som å tegne er skisse av livet, gi den til Gud og si: Sånn vil jeg ha det, fiks det! Dèt tror jeg ikke går an! Fordi Gud alltid har større og bedre planer enn vi har, og bestemmer suverent hvilken vei livet vårt skal ta. Men bortsett fra dette om det går an å styre livet eller ikke, så går det mer og mer opp for meg hva en gå glipp av hvis livet er en greie man skal forme etter sin egen skisse: At livet gjør noe med meg... Hvis jeg ikke driver og styrer alt, kan livet med sine skarpe kanter og uventede spring, forme meg. Og vi kan sette vårt preg på hverandre, og ender kanskje opp som et gammelt, innlevd ektepar som passer vidunderlig godt sammen!

La livet

vokse i fred!

Ikke kvel det

med krav

sammenligning

og kritikk

La det bli stort

vokse fritt

La den store garntnere
få lov å forme det

Meining

Sist fredag fikk jeg en liten epistel i "Meininger" i fredagens Aftenblad igjen:

PÅ MANNEDO

Damedoen på Lauvvik kai var låst, og i nøden måtte jeg ty til mannedo. Der lærte jeg to nye ting om menn:

        

      1. Noen av dem blir kåte av å vente på ferger, og det ser ut til å tvinge dem til å uttrykke seg med illustrasjoner og uttalelser på dovegger.

      

      2. Rasistiske menn som venter på ferger, er ikke særlig begavede, for på der på veggen på Lauvvik kai står ”Vit Makt”.

      Kjæresten min liker ikke at jeg tror at jeg med dette har lært noe nytt om menn generelt, men doveggene taler sterkt for seg.

Synnøve Virkesdal

Rapport fra Lista





Havet

og lyset

ligger flatt

i dag

Og jeg

flater ut

med det

Slik var min første dag av skrive-uken min på Lista. Jeg fortvilte over en stor trøtthet, og over hvor lite jeg fikk gjort. Men av og til er det ikke noe annet valg enn å gi seg over og være trøtt… Dagen begynte med en times tur da lyset kom, for å få den rastløse hunden skikkelig trøtt og få ro resten av dagen. Vi gikk ut til en pynt som må være en av de sørligste i landet, og så hav på tre sider. Da var vi gode venner. Men da jeg stod ute i sluddet og kulingen på Lista i natt, med et dyr som hadde noe han bare måtte gjøre, men måtte finne det aller beste stedet å gjøre det på først.… var jeg litt mindre glad i han! Men både hunden og jeg trenger vel litt tid til å finne oss til rette.



 Siden har jeg jobbet godt: Lest litt skrive-teori, og det var nyttig. Mange fortellinger ligger halvskrevne og venter på å bli ferdig. Jeg leiter etter en form å støpe dem i. Til slutt tror jeg mange av dem blir til fortellinger som skal fremføres muntlig. De korte, litt rare og eventyraktige fortellingene mine passer godt muntlig. Jeg har lyst å lære mer om fortellingen – både å skrive og fremføre den. En gang. Akkurat nå, må jeg lage noen fortellinger som skal fremføres på Aktivitetsenteret. Og et kåsseri til Jeger og Fiskeforreningens 25-årsjubileum: ”Den store jegeren – slik kvinnen ser ham.” - skal fremføres med skarpe spark, men stor kjærlighetJ

Her får jeg også roen til å skrive for hånd dikt som skal være på uroene til sommerens utstilling. Det tar tid og konsentrasjon, og her er det veldig stille og ingenting ytre som forstyrrer. Været er fortsatt grått. Men akkurat nå har i alle fall tåken lettet for dagen, så jeg ser horisonten fra vunduet der jeg sitter og jobber. Jeg kan tenke meg verre arbeidsteder!





Skriveferie

Nå pakker jeg for å reise til Lista for på skriveferie! Jeg har leid en hytte helt i havgapet, ikke langt fra fyret. (Så står på nettisiden, i alle fall..) Det er så mye arbeid som skal med, at jeg får en travel uke om jeg skal rekke alt. Fortellinger som må lages til fortellerstunder, dikt som skal hånd-skrives til utstillingen i sommer, og andre som skal bearbeides. Jeg håper på arbeidsro, uten alle forstyrrelsene som er i en hverdag. Men og på fri og tid til å sove og gå lange turer med Leo, hunden, som skal være med. Ikke at han er så hjelpsom med skrivingen, men han er vidunderlig selskap:)

Ettermæle

Dette diktet sendte jeg til Strandbuen i vinter en gang, men det ville de ikke trykke. Kom på at jeg kan jo publisere det her. Jeg skrev det etter å ha lest i den samme avisen om noen som klippet håret til folk uten å ta imot betaling, en dag før jul. Sosionom-hjertet mitt ble helt lykkelig av at noen ville gjøre noe så fint, for folk som ikke har nok gods og gull til å regnes blant de vellykkede i dette glatte samfunnet vårt. Her er det:

Det er mangt

å bli husket for:

Å ha forsvart

det du mener det ditt

og bare ditt

Eller å ha gitt bort

en arbeidsdag

til noen som ikke

kan betale

Begge deler

får deg i avisen

Valget er ditt:

Hva vil du

huskes for?

                   Synnøve