Om å stå for

Vi har begynt å planlegge neste års SPOR i palmehelgen. Jeg gleder meg allerede! Mest til fellesskapet med at så mange som 15 kreative sjeler i bygden går sammen om å invitere folk inn og vise det vi lager.  Men jeg har også begynt på mitt eget prosjekt. I løpet av høsten, har jeg skrevet spørsmål. Store spørsmål, som man må tenke på og kanskje ikke finner gode svar på engang. Disse skal jeg lage en opplevelse ut av i hagen palmehelgen. Noen av spørsmålene har jeg hentet fra egne dikt, noen har jeg fått innput og hjelp til å lage. Og noen har kommet av det som hender rundt meg. Da en jeg er glad i led et forferdelig tap, skrev jeg:

KOR MYKJE SMERTE TÅLAR DU

FØR DU GÅR I STYKKER?

 

Og i forkant av det svært lokale leserinnlegget som jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger på at jeg er helt overveldet:

 

KVA I DI GJERNING

TÅLAR IKKJE DAGENS LJOS?

 

 

Men lenge før SPOR, kommer jul. Som jeg ikke liker, men har bestemt meg for å feire hjemme og gjøre så ok som mulig likevel. Lørdag er det julemesse på Aktivitetsenteret, og dit skal jeg - mot alle odds! Èn gang før har jeg vært på messe, og sa "aldri mer" etterpå. Det var for tøft å sitte der og framby de sarte diktene og bildene mine, til skuldertrekk og forbipassering. Men etter SPOR i fjor, lærte jeg litt om det å stå for det jeg har laget og tåle at det ikke snakker til alle. Dessuten blir livet for trangt hvis man aldri gjør noe ubehagelig. Så lørdag skal jeg sitte der med trykte og håndlagede bøker, og satse på at vennlige mennesker tar turen forbi...



Etter Lindisfarne

Jeg fikk et stipend til Lindisfarne-reisen i oktober, og skrev en artikkel som ligger på nettstedet www.retreater.no Den finnes også å lese på Plegrimsgarden sin nettside under Nyheter:
http://www.utsteinpilegrimsgard.no/

Kunstneren som inspirerte meg veldig, har jeg med meg flere bøker av hjem av. Jeg leser og nyter og studerer teknikken. Ikke at jeg noengang kommer til å male sånn, men det treffer og inpirerer meg likevel. Hun har en nettide: http://www.lindisfarne-scriptorium.co.uk/

Båthusdør tidlig morgen på Lindisfarne

Leserinnlegg

Et leserinnlegg har surret og gått i hodet mitt lenge. Jeg ser ting jeg ikke liker og ikke skjønner hva er. Det jeg skjønner er bare at noe er feil og at det ikke lukter godt. Men skal noe skrives, må det skrives med snert og brodd på rett sted og ikke støte personer eller være usaklig. På lørdag kveld fikk jeg hjelp til å koke ihop et ferdig innlegg! Vurderte å sende kopi til rådmannen, men av redsel for at de ikke forstår ironi på kommunehuset, satser jeg på at både de og politikerne som lar dem holde på, leser aviser. Sendt til Strandbuen:

GJE BOD!

Til Forsand kommune:

Eg vil med dette gje bod på to kommunale bygg som eg forstår er vedtekne seld. Bygga har ikkje verte annonserte enno, men eg gjer dette allereide no, sidan eg forstår det slik at kommunen nær har slutta å annonsere. Eg forstår dykk godt, annonserer de eigedomar, stillingar, fortidslandsbyar eller kva det måtte vera skikkeleg, veit dykk jo aldri kven som kjem rekande! Så må de samarbeide med vilt framande menneske, og det er jo slitsamt. Så eg helt med dykk: Bytt på ting og jobbar internt i kommunen, så veit de kven de har å forhalde dykk til.

Men det var desse eigedomane. Eg vil gjerne by kr 1,50 for Lensmannshuset, som er vedteke seld. Eg har planar om å nytta det til kulturføremål, og reknar som sjølvsagt at eg får med meg stønad til å pussa opp det gamle huset. For Prestebudstaden, som er eit staseleg hus, kan eg strekke meg til kr 2,- hvis eg får med pengane de tidligare har regna ut trengst for å gjera huset i stand. Eg veit ikkje kva eg skal med dette huset enno, men kjem nok på noko. Kanskje eg kan leiga det ut til presten, som snart ikkje vil ha nokon stad å bu lenger.

For orden skyld, vil eg nemna at eg ikkje er i slekt med eller på anna vis knytta til nokon av dei som vil behandla desse tilboda, slik at de ikkje treng streva med å vurdere om de er uhilde i saka. (For uhild, sjå forvaltningsloven §6. Ein artig liten lov, som til og med finnest i små særtrykk. Eg føreslår at alle tilsette i administrasjonen får seg eit slikt lite hefte i julegåve i år. Er det fint innpakka i glanspapir og raud sløyfe, kan det til og med henda at dei les han.)

Frå: Synnøve Virkesdal, Forsand

 

 

 

 

 

Liten krise

Tilstand i huset vårt de siste helgene: 2 grader ute, 8 grader inne. Vi har skiftet vindu, så mannen har saget hull i huset, tatt ut de gamle vinduene og satt inn nye, mye større. Den ene fredagen han holdt på var det første snøfallet, og jeg lurte på om jeg måtte ut og hente snøskuffen for å rydde stuen. Det har vært rotete og støvete og støyete. En krise for en følsom sjel som meg, men kanskje enda større for hunden. Leo har gått rundt og pepet og sett spørrende på oss i alt bråket. Dessuten står ingenting der det stod i går, ikke engang døren han i 9 år har gått ut og inn i hagen gjennom. Fæle greier!

Så han og jeg har søkt tilflukt i atelièet. Jeg ble så inspirert av kunsten jeg så på  Lindisfarne. Den hadde så tydelig budskap, det var ikke tvil om Hvem den pekte på. Men den var ikke søt! Jeg synes ofte kristen kunst, litteratur og musikk blir altfor søtt. Det er fortvilende, jeg skulle gjerne sett og lest og lyttet til det, men det stopper fordi det er for klissete. Budskapet er så viktig at det er ikke så nøye med kvaliteten, synes noen å mene. Jeg mener motsatt: Når budskapet er viktig, må kvaliteten være førsteklasses. Så jeg leser gamle mestere og dyptpløyende litteratur om troen. Og lytter til Bach! Bach, med den vidunderlige rytmen som alltid får meg i gang å jobbe. Som skrev "Solo Deus Gloria" på alle verkene sine. (Alene til Guds ære.)

Flere håndlagede bøker, har kommet ut av byggingen så langt. Jeg legger dem ut i Galleriet - linken øverst til venstre på siden. Når det blir mer ro i huset håper jeg å få malt ut noen av alle bildene jeg har i hodet etter Lindisfarne. Og skrevet mange flere fortellinger, for jeg har fått mye spennende input og har mye å jobbe med etter skrivekurset de tre siste månedene.