torsdag 28. november 2013

Om kunst

I notisboken med dikt under arbeid, finner jeg dette som jeg har skrevet:

Til å kopiere
har vi maskiner
 
Kunst
er å uttrykke
hva mine øyne
ser
 
 
 

tirsdag 26. november 2013

Juleposer

- Det er så vanskelig å finne julgaver til de som har alt og ikke trenger noenting som helst, sier vi hvert år på denne tiden. Hva er det alle likevel trenger, lå jeg våken og grublet på i natt mens jeg laget lister i hodet over hvem som skal få hva i år. Men det alle trenger kan ikke settes på en liste for det altfor stort og viktig og levende for det:

Alle trenger å bli sett.
Husket, regnet med.
 

Så tenkte jeg på de som virkelig trenger absolutt alt: Hva ville de ønske seg mest? Det er de som går rundt i verdens rikeste land og ikke har noe og er utenfor, som alltid har lagt meg på hjertet. De som bor på gaten, som er ruset døgner rundt, som har livet i en sekk og den sekken er full av kaos. Stine på Thrane Gård Galleri skal sette disse i fokus nå i desember, fortalte hun meg da jeg var innom med bøker til galleriet: Den 19 desember skal hun lodde ut kunst, og pengene går til Funkishuset som er et sted for rusmissbrukere i Sandnes. Og jeg holder på å lage en bok som skal være med i utlodningen.
 
Men hun fortalte også at hun hvert år pleier lage juleposer som Funkishuset får til utlevering blant brukerne sine. Disse juleposene har lagt og vaket i hodet mitt: Hvordan føles det å få en pose med noe godt i rett før jul, når man lever på utsiden av samfunnet og er sett ned på av bortimot alle? Føler de seg sett? Hvordan slike gaver blir gitt, betyr jo alt. Med et nådig nikk, eller med blikkontakt.  - Det er stor forskjell på det. Blikket må være der, det som sier at jeg vet du finnes og har sett deg og her er noe til deg fra meg. Jeg har bare vært på lynvisitter i rusmiljø og hospits som idealistisk sosionomstudent, og vet veldig lite om hva de som lever der virkelig ønsker seg. Utenom dette dette:
Å bli sett.
 
Jeg står opp kl halv ett om natten og begynner å rote i atelièet: Har jeg noe som kan puttes oppi Stine sine juleposer, som kan si at jeg har sett dere, jeg og? At jeg ser og føler med og blir oppgitt og forbannet over hvordan dere blir behandlet. Jeg finner noen dikt trykket på tykt papir, fra en adventkalender jeg laget en gang, og andre dikt som er ment til å bli med på bilder men aldri kommet dit. Jeg bretter dem og knyter snor på. Det blir en liten bunke før søvnen roper, og jeg fortsetter rett etter frokost. Finner mer tykt papir og skriver ut flere korte dikt som kan gi noe å tenke på. Bretter dem og knyter snor rundt. Først etterpå ringer jeg spent til Stine og spør om hun vil ha dem med i juleposene sine? Det vil hun.
 
 
NATT 
Sitter oppe
med natten
så den ikke
skal være
så alene
 
Sitter oppe
og deler
hemmelighetene
den pleier
ha alene
 
                Synnøve




tirsdag 19. november 2013

Teaterprogram

Den siste uken har vært spesielt kulturell: Jeg har vært på teater to ganger. Først og så fantastiske "Teaterkonserten Bethoven" med venner før helgen. Og i går var jeg og så "Trollspeilet" med bestemor Turid og tantebarn Ronja. Det første som møtte meg innenfor døren på teateret, var en dame som solgte program. Jeg ble dratt i den retningen og måtte selvfølgelig ha. Både fordi det er kjekt å lese om stykket jeg skal se, men mest fordi teateret lager så fine program! Jeg falt i staver begge gangene jeg fikk dette stykket kunstverk i hendene. Det er godt papir og fine bilder, og jeg ble stående midt i køen av folk som skulle inn og bare bla. Lurte på hvor mange man for skams skyld kan kjøpe, men nøyde meg med ett til hvert stykke, som jeg tok forsiktig med hjem. Nå er de revet i biter, de fine fargene og strukturene skal få komme med i bilder, og forsiden på "Bethoven" har allerede blitt del av omslaget til en liten bok.
- Sånn er det å ha et lidenskapelig forhold til papir...

Jeg oppdraget forresten en stor fordel med å glemme ta med ekstra pute til stolen for min lille niese: Hun måtte klatre opp i fanget til tante for å se bedre!

torsdag 14. november 2013

Ut i verden




 
 
Resultat av den konsentrerte arbeidshelgen som var: Flere nye bøker, og en masse kapp som det ble bokmerker og små notatbøker av. Måtte fylle hullene i samlingen som kom etter å ha levert fra meg en bunke bøker til trivelige Stine på Thrane Gård Galleri. Hun spurte også om jeg ville lage en bok til en happening med utlodning av kunst den 19. desember. All inntekten går til Funkishuset - sted for rusmisbrukere i Sandnes. Spør om gammel sosionom om slik! Klart jeg ville. Har begynt på noen ganske store bøker, en av dem skal bli med på utlodningen. En annen skal få komme på en stor rundreise: En vandreutstilling med Ryfylke-kunstnere. Det satt lagt inne å melde meg på den siste, for jeg ser ikke meg selv om en kunstner men kaller meg fortsatt "skribent". Sånn jevnlig får jeg kjeft for den tittelen. I det minste heter jeg "forfatter" mener noen. Smaker på min egen tittel:
 
"Visuell poet"


tirsdag 12. november 2013

Uten avbrudd

Jeg har vært og levert en bunke håndlagede bøker til Thrane Gård Galleri i Sandnes, der de skal være utstilt og mulig å kjøpe frem til jul. Det gjorde et innhogg i bunken av bøker, og jeg fikk fart på meg til å lage nye. En helg aleine hjemme, ble til ganske mange nye, jeg jobbet og jobbet uten å bli avbrutt og uten å måtte gå inn og ut av det. Dvs. mange og mange... Det går seint, men så blir det sjel i hver bok og jeg nyter å jobbe med dem.

http://www.thranegaardgalleri.no/