Litt for mye....

Her er link til nettutgaven av magasinet Mitt Ryfylke, som kom i postkassene i hele Ryfylke i går, og hadde et portrettintervju med meg. Mitt første av sorten, og det var en veldig fin opplevelse. Litt skummelt for en introvert skribent at det er så mange lesere, men det ville være feigt å si nei når de spurte!

http://issuu.com/filterdesign/docs/mitt_ryfylke_1_2014_lo

Litt spenning er bra, men akkurat nå er vi midt oppi noe som er i overkant... Ikke har huset blitt solgt enda, og ikke har vi funnet sted å bo i Lillehammer. Leiemarkedet er enormt presset der fordi byen er liten og det er mange studenter. Vi var bomtur for husjakt sist helg, men mannen fikk napp på en jobb, så det var da noe. Men jeg kjenner meg litt uten forfeste akkurat nå...

Særlig siden Leo, min lykkepille på fire, døde for 12 dager siden.... Han var syk og hadde vondt, og det hadde vi lovet hverandre at han skulle slippe. Vi hadde gruet oss vanvittig til dagen kom, men det ble enda verre enn ventet. Det er så tomt i huset at det er nesten ikke til å være her. Og siden han mesteparten av dagen sov i atelièet, er der ikke noe særlig å være uten han. Han krøllet seg sammen og var en beroligende pust i rommet mens jeg jobbet. Helt til han fant ut at NÅ var det på tide å gå ut og få seg en tur. - Og det hadde han stort sett rett i. Jeg sørger, går i en tåke av trøtthet, skriver ikke noe som helst og håper på en lysning snart.....

Siste for nå...

 Har holdt på å binde sammen og gjøre ferdig noen bøker til SPOR-utstillingen. Og går laget jeg to bilder jeg hadde hatt i hodet lenge. Da vi ryddet på loftet fant vi gamle, gulnede piano-noter, og de satte meg i gang med å lage disse bestemte bildene. Det ble sannsynligvis de siste bildene jeg lager i altelièr Mellomrom, avd. Forsand. Og det kjente jeg etterpå var ganske vemodig.... For nå må arbeidsrommet ryddes sammen med resten av huset til visning på søndag.

Akkurat nå kjenner jeg det er vanskelig å skulle reise herfra. Vanskelig å selge dette huset vi har bygget og bygget om, denne hagen vi har lagt hver stein i.... Og seinere skal vi si hade til alle vi er glade i... Det koster å få oppfylt drømmene sine.