fredag 27. november 2015

Input



Det er sagt så mange ganger, og det er sant, at å skrive kan være en ensom greie. Jeg sitter her og jobber et par timer nesten hver dag, har fått skriverytmen godt inn og det er så deilig. Men av og til stopper det opp og jeg får bare vondt i hodet av denne pc`en. Da kan jeg ta med blyant og skrivebok og f.ex dra til Bryne, nærmeste småby - 12 minutt med tog, for der er et kjempebra bibliotek med cafe. Det er nesten alltid ute jeg får nye ting på papir, og så jobber jeg gjennom det hjemme. Og det er noe eget med cafèer, jeg har noen rundtomkring, der jeg setter meg ned og så begynner pennen å gå med en gang.

Og på Nansenskolen så jeg hvor verdifullt det var, det at noen leste det jeg skrev og meldte tilbake hva de mente. Det ble jeg avhengig av, så etter skolen er slutt og jeg sitter her i arbeidsrommet mitt ved havet, trenger jeg at noen leser. Jeg har sendt ting fra meg flere ganger i høst, og vil fortsette med det. En av de som har lest, er Per Øyvind på Stord, han er litteraturkritiker på høyt nivå og jeg tenkte at det får jeg tåle, sier han at dette er noe skvip, så får jeg jobbe med det på nytt. Her er et av hans dikt:


JA
JEG
JEG
ER DEN DU LESER OM  I
ALLE DISSE BØKENE
DU VET
DE SOM INGEN VIL VÆRE VEL
SOM DE DIKTER I BØKENE
DE
JA
DE
SOM INGEN VIL VÆRE
MEN SOM  BLIR HELTER I BØKENE
MEN
IKKE
I
DET VANLGE LIV
NEI
IKKE DER
HVA
TRODDE
DU

Per Øyvind Takvam

tirsdag 24. november 2015

Engler




Det kommer ikke en nisse over dørterskelen i dette huset nå mot jul, de har ikke noe med min julefeiring å gjøre. Jeg vil heller pynte med engler, de er med i historien jeg feirer, det var de som kom med gode nyheter. Nå har jeg testet ut noen i papir (det måtte jo bli papir!), for jeg har invitert de jeg kjenner i nabolaget til å komme med barn og ha juleverksted hos meg. Det er tre damer det, og det er ikke så verst etter et halvt år på ny plass! Jeg gleder meg.

onsdag 18. november 2015

Jon og eg

Jon Fosse har fått Nordisk råds litteraturpris, og jeg kom akkurat til å tenke på at jeg skrev noe rettet til han, i en øvelse på Nansenskolen i vår. reprise følger her: 


JON OG EG
Eg vil skrive om von, seier ho, det er vona eg vil skrive om. Det er for mykje ondt i verda, eg vil skrive fra det som er godt. Om fast grunn under føtene, om lysninga i skogen, det vil eg skrive om. Det er for mykje mørkre, eg vil skrive om ljoset, det er det eg vil.


Om når du er ute og går, og må kryssa ei myr. Midt i myra sit foten din fast. Du kjenner det i heile kroppen, du trur at myra vil sluka deg, dra deg ned i mørker så du forsvinn, vert borte. Men då har du ikkje rekna med vona. For ho gjev foten din noko å trø på så du får spenntak og du kjem opp og ut. Den kjensla, foten som får fast grunn til å sparka frå, er kjensla av vona, og den vil eg skriva om, seier ho.


Eller når du har gått deg vill i skogen og har leita etter utveger til du hikstar av fortviling. Den kjensla som kjem når ein lysning i skogen opnar seg, ljoset treff deg der du står i mørker og trur du har gått deg vill. Ljoset som kjem og syner deg det er ein veg ut, ut or mørkre du trudde du måtte bli verande i, mørkret som heldt deg fast der inne. Den kjensla du får når det opnar seg, seier ho, det er kjensla av von og den vil eg skrive om. Så at neste gong du trur det ikkje finst ljos, kan hugsa at du må leita litt til, for opningar finst. Det er det eg vil skriva om, seier ho og lyfter koppen til munnen, lagar ein o, bles på kakaoen.Gjer det du og Jon, seier ho, skriv om von. 

tirsdag 17. november 2015

Valg

Det har vært en vindstille og varm høst, men nå har det begynt å blåse på Jæren, bølgene bygger seg opp og jeg kommer hjem fra tur på stranden med salt på leppene. I helgen var jeg på seminaret Salig er Tørsten i Stavanger. Der traff jeg mange fra retreat-miljøet her vest og det var godt å kjenne at det er her jeg hører til. Peter Haldorf, som er retreatleder og forfatter, snakket om mye viktig den dagen, ett av utsagnene som satt seg fast i meg var dette: 

Mennesket har egentlig bare ett valg:
Å beherske verden,
eller
Å forvandle verden

Jeg vet hva jeg vil.

tirsdag 10. november 2015

Påfyll



Jeg har vært nede hos keramikeren og fylt på med bøker på snoren, det var solgt noen allerede, og det før julerushet begynner.







fredag 6. november 2015

Natt

 Jeg har fått jobb som vikar på biblioteket i Hå, og i går var jeg på opplæring. Da sendte jeg mange varme tanker til biblioteket i Forsand, der jeg hadde verdens beste sjef og dessuten to bokslepp. Det blir nok ikke så mye arbeid her til å begynne med, og det er sikkert merkelig, men det er jeg bare lettet for! Kjennes bra å ha fått en fot innenfor, så vil tiden vise hva det blir til. Men akkurat nå har så mye jeg skal ha skrevet at dagene er langt fra lange nok til alt jeg vil ha gjort:


NATTLYRIKK

Jeg har en ny bok jeg enda ikke er skrevet i, som jeg skriver tull i mens jeg ser på bokstavene, venter på søvnen og øver meg på jevne bokstaver, men det blir bare krøll som ikke kan leses, og nå må jeg ikke bruke viskelæret mer, for det blir så grisete på kjøkkenbordet til min elskede skal spise frokost her i morgen tidlig. Natten er til å sove i, så kanskje jeg skal prøve?