Skrive og sove

Det er flere uker siden jeg har laget noe som helst.... Dagene er fulle av arbeid og gjøremål akkurat nå. Det fyller dem helt opp, og gir hverken tid eller overskudd til å skrive. Kanskje har jeg en time ledig iblant, men det holder ikke. Skal jeg kunne lage noe, går det ikke an å se på klokken. Da må jeg ha tid. Derfor har jeg bestemt meg for å reise bort og se om jeg kan få litt arbeidsro. Neste uke reiser jeg til Prestegården retreatsted i Lindesnes for å skrive og sove. - Kanskje blir det bare soving!

Før den travle perioden, som jeg visste om på forhånd, brukte jeg endel tid på å lage "enkle" bilder som kan selges ikke altfor dyrt til julegaver. Foreløpig er salget dårlig, men så er jeg som sagt også en dårlig selger! Jeg har gitt flere en god latter når jeg har fortalt at jeg har laget en liten flyer med butikknavnet "MELLOMROMMET" og nett-adressen dit, i et forsøk på å nå lenger ut med nettbutikken. Men jeg er så dårlig selger at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av flyeren, engang!

LIV

Livet

begynner

 lenger inne

Det er der

det vokser

og blir til

Overflaten

er et speil

Vet du dette

blir du aldri

fornøyd

Med å bare

se speil

                            

                                                                 Synnøve



Tilbakemeldinger

Jeg får stadig flere tilbakemeldinger på det jeg lager. Flere jo mer jeg våger å dele. Selvfølgelig! Den største tilbakemeldingen, er at noen vil kjøpe det jeg har laget. Og det gir meg stor glede å tenke på at bildene mine henger på en høy vegg i Australia og på et samtalerom i Sverige. - For å nevne to av de som varmer meg når Jante kommer på besøk og prøver fortelle meg at jeg ikke duger til dette.

Men den meste sjamerende tilbakemeldingen fikk jeg i helgen:
Jeg var på jakt etter gave til mannen min som fylte 40, og havnet inn i "Sølvsmie" i en sidegate til Langgata i Sandnes. Der traff jeg Marta fra Georgia. Hun laget og solgte vanvittig vakre smykker, bilder og ikoner. Hele butikken var et et nydelig lite galleri med ekte kunst. Jeg gav henne visittkortet mitt da jeg gikk etter et langt besøk, så hun kunne ringe når bestillingen var ferdig. "Å, du skriver," sa hun da hun så kortet. Og ville gjerne ha en av diktsamlingene mine, for hun drev og lærte seg norsk. Det fikk hun, og den sjamerende tilbakemdlingen kom i posten i helgen: Diktene mine er, skriver hun, "helt spesiell gymnastikk i norsk".

Ord på tro

Jeg skriver egentlig lite direkte om tro i diktene mine. Det er overraskende, siden troen er så viktig i livet mitt. Men jeg vet også hvorfor: Ordene min blir altfor små når de skal prøve å beskrive en allmektig Gud!
Men for tiden utfordres jeg på å sette ord på hva jeg tror på. Jeg skal nemlig undervise på et Alpha-kurs, og da må jeg sette ord på det jeg vil formidle. Det er særlig to ting som er helt sentrale i det jeg tror på:

TILGIVELSE: Jesus lærer meg å be om og å få tilgivelse. Å kunne gjøre dette, tror jeg gjør mennekset enda mer menneske. Mer tøyelig og varmt. For at vi skal leve godt sammen, må vi kunne tilgi, tror jeg. Og når jeg lever i at jeg allerde er tilgitt av Gud, kan jeg lettere tilgi mine medmennesker.

KJÆRLIGHET: Jesus lærer meg om å elske. Ikke bare meg selv og mine egne behov. Men å elske de andre. De jeg lever sammen med, de jeg møter tilfeldig, de jeg liker og de jeg ikke liker. Jeg tror at det ligger dypt i mennesket å elske og strekke seg mot hverandre. Lever jeg kun for å få mine egne behov dekket, og vender meg hvor som helst for å få det. Så får jeg kanskje dekket behovene mine. Men jeg tror livet  langsomt tømmes for meneing, hvis jeg ikke også strekker meg mot mine medmennesker og sier meg villig til å være med å dekke deres behov også. Og siden Gud allerede har elsket meg først, er det lettere å elske min neste.

Diktfjøl

Inspirasjon kan komme fra hvor som helst!
En dag var jeg ute og hentet ved. Vi hogger vår egen ved, men kjøper kapp fra trappefabrikken til å tenne opp med. Jeg hentet opp litt kapp fra denne sekken, og oppdaget at jeg stod med noen store, flotte eikebord i hånden. - De kan jeg jo lage bilder på, tenkte jeg! Og så etter om det var flere. Der var mange! Jeg samlet alle og bad mannen skjære dem reine i kantene. Det ble en hel bunke. Det var da jeg fikk idèen om å rett og slett lage mange, litt like bilder på dem. Det er flere som har spurt etter om jeg ikke kan lage noe å gi til gave til konfirmant, brudepar eller slike anledninger når man vrir hjernen for å finne noe som er bitte litt gjennomtenkt og helst skal ha noe å si. Så nå har jeg gått i gang og lage enkle collage med korte dikt på denne bunken med eikefjøl. Jeg har skrevet en haug med dikt på godt papir og flytende tusj, som ligger her og frister og venter på å bli ferdig bilde. Det begynner å bli fint å skrive for hånd, og er rasende gøy nå som alle timene med Eli for å lære meg calligrafi begynner å vise litt igjen på det jeg skriver!