Jeg skriver igjen, og det er flere uker siden nå! Sitter ved den store glassdøren i vår nye stue, vi flyttet inn igjen i går. Jobber med eventyret TENKT OM, som handler om småfolket i som bor i skogbunnen. For tenk om det faktisk bor folk der, og de fornuftige tar feil der de tramper gjennom skogen på tur mens de diskuterer saklige ting!. Jeg skrev på eventyret på skrivekurset i høst, men det må jobbes mer med. Skjellettet fungerer, men hver scene må snus og vendes fra alle kanter til det sitter.
Det høres sikkert fint ut når jeg sier at det fungerer bra å skrive når jeg har lite krefter, fordi jeg kan jobbe når jeg klarer. Problemet er den tiden jeg IKKE har krefter til å hverken skrive eller lage noe! Jeg blir sprø når jeg ikke får brukt hendene til annet enn hverdag. Idèene kommer likevel, men jeg får ikke gjort noe med dem. Prøver å få dem på papir, så jeg kan hente dem opp igjen.
Lørdag var jeg på julemesse. Det var en høy terskel å stige over: Det å skulle sitte der og bry frem diktene og bøkene. - Det er ingen som leser dikt, sier forlagene og skrekken er stadig at de har rett. Avvisningen blir og vondere når den kommer her jeg bor og kjenner så mange. Men til min overraskelse ble det en fin opplevelse. Jeg ville så gjerne nå ut med ordene mine, og det tror jeg at jeg gjorde. Det var godt besøk, og mange stoppet og leste og bladde i de håndlagede bøkene. Salget var og over all forventning, så forlagene er nok en gang morbevist: Folk LESER faktisk dikt!