To keramikere har i mange år sammen med venner hatt sommerutstilling i hagen til Bjørg Mary Heskje, ikke langt fra der vi bor. Det har blitt en tradisjon, en dag i juni med kunst, mat og lek på gressplenen som går helt ned til bryggen og sjøen, og etter egne utsagn alltid fint vær. Så spurte de om jeg ville være med i år, stille ut og lese fra Vadested. Det var jo kjempe -gøy, så jeg sa ja med en gang. Så kom jeg på etter en stund at jeg har jo ikke noe å stille ut! Jeg har bare skrevet i over to år nå, før det var det mye maling og collage innimellom diktene, men alt er solgt og borte. Så hva skulle jeg stille ut...? Det ville bare bli et bord med Vadested, og rester av håndlagde bøker kunne henge i taket fra den overbygde terassen. Men det var litt lite! Jeg gikk i gang med en serie dikt på rekved og tenkte at nå har jeg litt mer med meg. Men jeg så da jeg kom og skulle henge opo at det var smått og lite.... Det var ingen god følelse. Men det å lese var enormt gøy med fult av lyttende mennesker i solskinnet. Og musikreren som var med kjæresten og sang før jeg leste, ville prøve å lage musikk til diktene mine, om han fikk lov. Det fikk han! Og jeg fikk en påminnelse om at det er ordene, diktene og historiene, som er det viktigste i det jeg gjør. Av og til lager jeg bilder og annet fordi det bare kommer dettende idéer som må ut. Men det er ordene som er hovedpersonene.
Dette er historien til de ti første årene til atelièr Mellomrom. En side om det å skrive, lage bilder og skape visuell poesi. Her finner du tanker om det jeg jobber med, utdrag av det jeg skriver på og bilder av det jeg lager. Med andre ord en arbeids(b)logg fra atelièr MELLOMROM, som både skal minne meg selv på at jeg faktisk gjør noe, og forhåpentlig skape nysgjerrighet og innimellom gi deg som leser noe å tenke på. Fra april 2020 finnes resten her: Mellomrom.net
fredag 22. juni 2018
mandag 11. juni 2018
Sommerutstilling
Det eneste jeg gjorde av kreativt arbeid inne (det var ellers mye av det ute!) den måneden jeg hadde skrive-pause, var dette: Lage en serie dikt på rekved. Jeg kaller dem dikt-fjøler, men det er like mye en slags hustavler, påminnelser i hverdagen. De ble laget til lørdag, for da skal jeg være med på en utstilling i hagen til Bjørg Mary Heskje på Jørpeland. En utstilling to keramikere har hatt i årevis. Så det var enormt kjekt at de spurte om jeg ville være med med bøkene mine i år, på et innkjørt opplegg som pleier ha masse besøk, etter som de sier selv i alle fall!
fredag 1. juni 2018
Sol!
Jeg har ikke skrevet på en hel
måned! Solen kom, og det er mange år siden jeg har vært så tvers gjennom
varm som nå, det har vært regntunge
somre uten de feriene sørover jeg egentlig er avhengig av. Batteriene var skikkelig
tomme etter en fæl vinter, og jeg måtte bare være ute! Jobbe i hagen, bade, ro,
gå på fjellet, gå til sjøen, lage mat, vanne hagen og bade en gang til. Og jeg kjente
at jeg kan bare ikke være inne og skrive nå, jeg må bare være i dette og kommer
aldri til å bli lei. Det ble jeg ikke heller, men til slutt ble jeg en slags
mett og skjønte at det er nok timer igjen av døgnet til å være ute selv om jeg
skriver en time eller to om morgenen. Så nå er jeg i gang, trekker ned gardinen, åpner vinduet og setter meg ved min nye skriveplate og jobber. Og det var
fint å møte personene i romanen igjen, jeg har savnet dem, og de hadde mye å
fortelle nå som vi ikke har snakket sammen så lenge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)