Hvis du bare kunne gjøre
en ting til dagen, kun ett gjøremål, og legg til at det bare kan vare en time
eller to. Da ville du bli god til å velge, kanskje måtte du sette opp en liste,
en prioritert rekkefølge. For mange er det et morsomt tanke-eksperiment. For
oss med trøtte kropper er det sånn hverdagen er. Og jeg ser etter mange år med
skiftende overskudd at det faktisk har en god side: Det har gjort meg god til å
velge. Ganske god etter hvert, ikke klar for eksamen akkurat, men jeg klarer
det omsider. Lenge etter at jeg måtte gi opp yrket mitt og motta penger som jeg
ikke ville ha fra staten, gikk jeg og leitet etter hva jeg nå skulle gjøre. Og jeg
fylte opp dagene med gjøremål som skulle gi mening, små jobber og frivillig
arbeid. Mye var kjekt og givende, men det ble hele tiden for mye, jeg ville mer
enn jeg klarte og kjente at jeg holdt på med feil ting, måtte justere ned,
avlyse og skuffe menneskene rundt meg hele tiden. Jeg måtte velge, og klarte
det ikke. Ikke før jeg lærte en måte, en skikkelig gammel måte, skrevet ned av munken
Ignatius av Loyola på midten av 1500-tallet. En måte å finne ut hva som er min
greie i dette livet.
Begynn å kjenne etter:
Når er du mest glad, mest full av
liv?
Avslutt gjerne hver dag med å se etter: hva gav liv og hva tappet det.
Der,
er du nemlig inne på det kroppen og sinnet ditt er skapt til.
Og du må sikkert
gjøre andre ting i tillegg, for de du er glad i og få penger på konto. Men
likevel: Vet du hva som gir deg mest glede og liv, sørger du snart for å få mer
av det. Når jeg lærte dette, våget jeg endelig å gjøre det viktigste først, som
det å skrive, etterpå på alt det andre. Hvis det var noe igjen etter at jeg
hadde vært med og for de jeg er glad i, for de kom også lenge før pliktene.
Sånn sorterte jeg. Og vet jeg er heldig som fikk verktøyet og muligheten, men
man trenger ikke være syk for å lære dette, det er bare å begynne. Men kanskje
blir du overrasket, så vil du har stålkontroll over livet, er det best å bli
der du er.
