Det var forlagsfest i Jæren Forlag igjen
sist uke. En hel kveld med folk som skrev, laget etter gav ut bøker. Et rom
fullt av det de på Jæren kaller «jille folk» Oversatt blir det noe sånn som
greie folk, men det blir for platt. Jeg kunne vært der med et glass i hånden til langt på natt og
fortsatt ikke fått snakket med alle jeg ville. Det ble med Trond som har laget en stor bok om Naust. Ørjan som har skrevet en alternativ roman om
samlingen av Norge, en uten konge med langt hår «Eg lige ikkje folk me langt
hår» sa han og kastet på hodet der det nesten ikke er hår. Jeg fant Solveig som
ønsker seg en skrivegruppe, og bokhandleren i Sandnes som liker dikt. Og fikk
gitt en klem til June Line som designet Vadested for ett år siden. Men så måtte
jeg gå hjem tidlig, for kroppen min virket ikke helt den dagen. Og det var noe
herk!
De fleste dagne er jeg
glad for å ha en kropp som klarer mye og er sterk etter en hel sommer ute i solen.
Jeg takker for et godt hus å bo med min gode familie, for venner, for at jeg de
fleste dagene klarer skrive en time eller to, og ser mening i det lille
frivillige arbeidet jeg gjør. Men av og til slipper jeg til tanken på alt som
ikke har blitt. Som alle kollegaene jeg kunne hatt, et helt nettverk av folk
innen sosialvesenet hvis jeg hadde fortsatt som sosionom. Eller kanskje jeg
hadde hatt vett til å bytte til jounalistikken, eller skrevet bøker i samme
takt som jeg tenker dem i hodet. Hvis jeg var frisk. Men det er jeg ikke. Det
er bare å leve med og utnytte mulighetene som finnes til siste rest, men av og
til blir jeg så lei av alt jeg går glipp av! Som et rom med jiille bok-folk jeg
ikke får snakket med.
