I varmen

Jeg har vært en liten tur i varmen sammen med Eva. Hun spurte om jeg ville bli med å hoppe på en tur, og det måtte jeg bare si ja til. Det er lite å gjøre på en sånn vulkansk øy i Atlanterhavet, annet enn akkurat det vi trengte: Ligge på en strand og bli varm og se på dønningene, drikke vin og ha lange, gode samtaler. Jeg hadde en liten pc med, en forsikring mot å bli for sur hvis det ikke skulle bli dårlig vær og jeg kunne sitte inne og skrive i så fall. Men det var sol hver dag, så i stedet fylte jeg en notatbok med solkrem, fortellinger og tanker, skrev nye vendinger til bøkene jeg leste og stort sett bare det som falt meg inn. Det er deilig å gjøre det av og til, bare skrive uten å tenke. Men jeg savner romanen min, som er ute i verden og blir lest enda… Savner å skrive på den, å gå inn i det store stoffet og jobbe og jobbe til det ble godt, og jeg savner de jeg skrev om og håper de har det bra der ute… De var jo enda lenger borte den uken, der hjemme hvor det var kaldt og til og med snø. - Vi fikk bilder av den på mobilen og fikk latterkrampe på en terrasse i steikende sol: ti-hi, snø! Uken gjorde meg godt, jeg ladet batteriene og nå er det ikke så lenge til våren.

Frihet

Jeg har tenkt mye på det med frihet de siste to årene. Det begynte med en trang til å lære og se mer, men jeg hadde det godt der jeg var og dyttet trangen ned lenge. En gang jeg strevde med det, skrev jeg dette spørsmålet:

Hvor mye frihet tåler du,

før det blir for ensomt?

Frihet er deilig, men en frihet som bare handler om at ingen skal kreve og vente noe av meg, blir fryktelig trist. Da blir det en frihet som går på bekostning av kjærlighet, og de to kan være i konflikt mange ganger, synes jeg. Men det ble en helt ny måte å se det på da jeg hørte en tale rundt ordet ”ydmykhet” som opptrer i mye av det Jesus sier i Bibelen. Ordet ydmykhet oversatt fra grunnspråket gresk til engelsk blir nemlig:

Freedom at heart.

Altså å være fri til å elske, fri til å bry seg, fri til å handle på det jeg kjenner i hjertet at jeg bare må. Og jeg tror helt sikkert at en frihet som ikke handler om kjærlighet, blir en kald en. En sånn såkalt frihet jeg av og til hører overfladiske ordtak om, som: ”Nå vil jeg bare gjøre det som er godt for meg.” Ikke noe blir godt for meg, hvis jeg ikke elsker når jeg gjør det. Det handler og om å elske seg selv, men ikke på bekostning av andre. For hvem vil gjøre bare det som er godt for meg til evig tid, og stå igjen uten ett eneste menneske rundt seg til slutt? Dette var noe jeg grublet mye på før jeg bestemte meg for å reise fra alle jeg var glad i for å lære å skrive bedre. Det var et vanskelig valg, men det gav stor frihet å gjøre det, og fortsatt kjenner jeg på denne friheten til å skrive, men jeg tror den kommer innenfra og ikke kan bli gitt utenfra.

I går hadde jeg besøk av en venninne som maler og vi snakket om frihet til å utøve kunst. Om at det er nødvendig å ikke være avhengig av positiv tilbakemelding fra andre på det vi gjør. Jo, det er sant. Samtidig er det umulig å ikke bry seg om hva andre mener om det jeg gjør, så lenge jeg bryr meg om andre. Og det vil jeg gjøre.

Mer lys

Det er noe som skjer med lyset etter jul, at det virker så mye sterkere. Det må skyldes noe mer enn at dagen blir fire minutt lenger i hver retning, det er noe med luften som blir klarere, ofte blir det kaldt og kanskje til og med litt sol. Her på flate Jæren er det jo sol over alt når den først dukker opp, og da kler jeg meg og kjører til stranden. Er det fint vær og helg, går jeg kanskje sammen med Eva for hun skal bade (!) Er det liten storm, går jeg mest aleine. Sånn så det ut i går:

I juleferien har jeg skrevet veldig lite. Det har vært besøk hos familien på Forsand, som gjør meg så godt og glad å være sammen med. Og vi har hatt besøk her og det var nyttår på Sandnes. Men oppi alt det fine, har det lagt og verket en stor bekymring for Harald, som ser ut til å snart være uten jobb igjen. Han har leitet etter noe nytt hele høsten for vi så hvilken vei det gikk, men det er dårlige tider for tømmermenn her på vestlandet, det er byggestopp over alt nå. Så vi vet ikke hva vi skal gjøre, men noe må skje for jobb må han ha!

Nå er det arbeid igjen, og det var rart å sette seg ved skrivepulten på mandag og ikke skulle skrive på romanen som har fylt bevisstheten min i 15 måneder, nå må jeg vente på tilbakemelding før jeg kan jobbe videre med den. I mellomtiden ser jeg litt på dikt, men det er vanskelig å komme i flyt på det og skrive kort nå, det er så lenge siden sist. Jeg har og en haug med påbegynte fortellinger som jeg heller vil ta tak i og se hvilke det kan bli noe av. Noen av dem handler om hav, og jeg vil nok skrive dem annerledes nå, som jeg bor her!