Et dikt som helt sikkert ikke kommer med i neste samling, for der blir det bare plass til de korte:
SMERTE
SMERTE
Jeg forstår ikke din smerte, sa hun.
Vi var studenter i en verden av hybel, bøker og vin.
Og jeg kom fra sykebesøk hos en liten jente
som skulle dø
For første gang forstod jeg
at ikke alle kjenner andres smerte som sin egen.
Jeg hadde sloss med sosialhøgskolen`s lærere
som mente det var uprofesjonelt
å kjenne andres smerte.
Og trodd vi bare var uenige.
Der, midt i vår verden av hybel, bøker og vin
forstod jeg at det finnes to typer mennesker:
De som bryr seg og ikke kan la være.
Og de som klarer skru andre av
Etter hard trening i mange år,
fikk også jeg det endelig til.
Men valget er lett nå som jeg har det:
Jeg vil kjenne andres smerte
samme hvor ukorrekt det er.
Ellers blir det for kaldt.
Synnøve
Liker diktet. Veldig godt.
SvarSlett