Havet
og lyset
ligger flatt
i dag
Og jeg
flater ut
med det
Slik var min første dag av skrive-uken min på Lista. Jeg fortvilte over en stor trøtthet, og over hvor lite jeg fikk gjort. Men av og til er det ikke noe annet valg enn å gi seg over og være trøtt… Dagen begynte med en times tur da lyset kom, for å få den rastløse hunden skikkelig trøtt og få ro resten av dagen. Vi gikk ut til en pynt som må være en av de sørligste i landet, og så hav på tre sider. Da var vi gode venner. Men da jeg stod ute i sluddet og kulingen på Lista i natt, med et dyr som hadde noe han bare måtte gjøre, men måtte finne det aller beste stedet å gjøre det på først.… var jeg litt mindre glad i han! Men både hunden og jeg trenger vel litt tid til å finne oss til rette.
Siden har jeg jobbet godt: Lest litt skrive-teori, og det var nyttig. Mange fortellinger ligger halvskrevne og venter på å bli ferdig. Jeg leiter etter en form å støpe dem i. Til slutt tror jeg mange av dem blir til fortellinger som skal fremføres muntlig. De korte, litt rare og eventyraktige fortellingene mine passer godt muntlig. Jeg har lyst å lære mer om fortellingen – både å skrive og fremføre den. En gang. Akkurat nå, må jeg lage noen fortellinger som skal fremføres på Aktivitetsenteret. Og et kåsseri til Jeger og Fiskeforreningens 25-årsjubileum: ”Den store jegeren – slik kvinnen ser ham.” - skal fremføres med skarpe spark, men stor kjærlighetJ
Her får jeg også roen til å skrive for hånd dikt som skal være på uroene til sommerens utstilling. Det tar tid og konsentrasjon, og her er det veldig stille og ingenting ytre som forstyrrer. Været er fortsatt grått. Men akkurat nå har i alle fall tåken lettet for dagen, så jeg ser horisonten fra vunduet der jeg sitter og jobber. Jeg kan tenke meg verre arbeidsteder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar