Nå har jeg vært og postet underskrevet og ferdig kontrakt med forlaget Publica. Jeg ble helt svimmel og måtte holde meg fast i disken da den jeg gav den fra meg for å postlegges. Kanskje fordi det var et stort øyeblikk. Kanskje fordi jeg hadde glemt å puste på vei til posten!
Jeg har to uker på meg til å redigere ferdig diktene. Med en masse tekniske greier som må være på rett måte for at det skal la seg trykke. Etterpå begynner arbeidet med bildene. Jeg håper nemlig å få til å scanne noen av Uro`ene jeg har laget til diktene, og ha dem med i boken. Men det blir nok litt av en jobb... Jeg har vært på biblioteket nå, og funnet ut at scanneren der er god nok til jobben. I morgen skal jeg tilbake og få mer hjelp til å få det fint. Veien videre er vistnok at manuset skal frem og tilbake i mange uker med forslag fra en konsulent, til det blir bra nok til å gis ut. Samtidig må jeg gjøre noe så uvant som å få tatt noen bilder av meg selv, og skrive litt om hvem jeg er til baksiden av boken.. Jeg rødmer bare av tanken. Skal dette gå bra, får jeg ta ett steg om gangen. Først redigeringen. ....
Det er fryktelig skummelt. Jeg har aldri hoppet basehopp, men jeg tror dette ligner å stå på kanten og se ned og tenke: Hjelp! Så langt det er ned!!! Går dette bra???!!! Erland, min gode svenske venn som er forfatter, skriver at jeg overlever, noen har gjort dette før meg. Og jeg tror på ham og kjenner at dette hadde vært stuslig uten venner og en mann som er glad på mine vegne og tilbyr seg hjelp...
Gratulerer Synnoeve - det er jo fantastiske nyheter - saa spennende - gleder meg til aa se!
SvarSlettklem fra Bodil