Vinter-Oslo

Egentlig er jeg enig med Razika som synger "Du er ingenting for oss" om Oslo. Men nå har jeg vært der likevel, muligheten for gode møter overtalte meg til å ta noen dager i den grå byen. Jeg møtte en svensk forfatterkollega og utvekslet dikt og muligheten for at jeg skal illlusterer hans siste bok. Konklusjonen ble at jeg skal lage noen bilder, så får vi se hva det blir til.

Lunsj med niese Brit Tone, fikk jeg. Og en vidunderlig dag med min retreatvenninne Hanne. Med henne fikk jeg oppleve kunst på Hennig Onstad, som viser moderne kunst. Der var mye som facinserte meg, installasjonere og bilder som traff noe i magen uten å gå veien via hodet. Og der var ting som var veldig sært og liksom bare sært og ikke noe annet. Kjenner nok at det nonfigurative står meg nærmeste. Jeg blir fort lei av naturalistiske bilder. Har jeg sett dem noen ganger, så er jeg ferdig med dem. Er det derimot ikke noe klart motiv, går det nettop rett i magen istedet for at jeg ser etter hva det ligner, og jeg kan stadig finne nye motiv i det. Det er sånne bilder jeg vil lage: Som sier noe, uten å være overtydelig.

"Jeg har aldri sett en opera," sa jeg over kaffen til Hanne. Som tok opp telefonen og ringte og bestilte billetter samme kveld før jeg hadde snakket ferdig. Det som gikk var "Flaggermusen" av Strauss. Blås i det, vi fikk billetter, bak hverandre på bakerste og nest-bakerste rad, øverste galleri. Og det var en opplevelse! Masse lyd, kostymer og en fantastisk scene. I andre akt var koret på scenen, og når de tok i fikk jeg gåsehud. Men historien, den var mildt sagt tynn! "Han kunne jobbet litt med tekstene når han først skulle skrive en opera," var min konklusjon. Men gøy var det. Oslo har sine sider.