Tilbakeblikk

Det er 20 år siden jeg gikk ut av sosialhøgskolen og vi skal møtes igjen i oktober. Det var tre gode år, det var så gøy å være student og å være sammen med så mange med sterke meninger. Vi diskuterte dag og kveld, med og uten rødvin, det gikk i ruspolitikk, ny barnevernlov og EU, og med andre venner gikk det i partnerskapslov. Jeg er glad for de årene.

Men det var helt feil yrke. Jeg måtte slutte etter fire år når kroppen ropte veldig tydelig at det ikke gikk lenger. Men jeg hadde nok sluttet uansett, å stå i klem i et system som så de vi skulle hjelpe som motstandere, var ikke til å holde ut i lengden. Og egentlig ville jeg bli noe annet, jeg ville bli journalist. Jeg vurderte frem og tilbake og valgte sosionom fordi – jeg skulle redde verden, og det fikk jeg gjort bedre i direkte kontakt med folk enn å skrive om dem, tenkte jeg. Men nå tenker jeg at det skrevne ordet har stor makt og kan føre til endringer på et annet plan. I Lillehammer traff jeg igjen en gammel venninne, Jartrud. Hun er også frafallen sosionom og nå frilansjournalist. Det kan alle bli, fortalte hun meg, det finnes kurs å ta og nettverk å bli del av. Jeg tenker på det, men må vurdere noen ganger ekstra som jeg må med alt, fordi det er så lite krefter i kroppen og jeg må ikke gå inn i ting som tapper dem ut. Den kreative skrivingen derimot, gir så mye tilbake at jeg klarer skrive noen timer hver dag, og det er jeg SÅ fornøyd med!