Fra siste

Det er lenge siden jeg skrev nye dikt, det har bare vært de lange linjene i en roman jeg har jobbet med lenge nå. Men da jeg begynte å forberede vårens utstilling, jobbet jeg videre med påbegynte saker fra tidligere, og fikk nok til en ny samling. Da finner jeg et tema og gir dem navn deretter. ”Naturlig Vis” har dikt med bilder fra naturen. ”Definisjoner” er bitte liten med korte definisjoner på kjente saker. ”Oss Imellom” ble den siste hetende, og den er om relasjoner. På trøtte dager jeg ikke orker skrive, kan jeg sitte og rive papir til slike små samlinger, 20 til 30 sider med dikt, bilder, deilig papir og farger som til slutt skal bindes sammen i en collage. Så når jeg har jobbet ferdig et innhold er det bare å putte papir i skriveren og la det stå til. Jeg har blitt ganske god til å finne ut hva toneren takler av papir og rare størrelser, men av og til går det galt og det må kastes. Jeg er inni denne boblen nesten hver dag, og der er så godt å være. Utenfor durer dette rare landet med dobbeltmoralen sin: Vi skal skape fred, og produserer tonnevis av våpen. Vi skal redde miljøet og vi pumper opp tønnevis av olje. Og vi snakker om å hjelpe de stakkars flyktningene, bare et annet sted enn i vårt nabolag, helst skal de hjelpes der de er, der det er krig og ingen kan hjelpes. Jeg irriterer meg til nesten eksplosjon, så går jeg inn i boblen igjen og jobber videre. Aldri har jeg jobbet så godt, og så lenge sammenhengende, uten alle mulige andre forpliktelser og oppgaver. Jeg nyter det. Når det igjen er urolig rundt meg nå, drukner jeg meg i arbeidet, fyller dagene med bøker, bilder og rekved og nekter å begynne bekymre meg enda. Det får stå til, på ett eller annet vis stoler jeg på at Gud har kontrollen og bare lar meg holde på med det jeg kan best.

KURS

Løfter blikket

for å sette kurs

Løfter blikket

for å se Deg

som ser meg

Jeg vet hvor skal

og trenger ikke

rømme mer