Sendt

Ferdig manus til Vadested sendt forlaget for å gjøres klar til trykking. Og jeg får et anfall av at de ikke er gode nok, de der diktene. Ingen vil lese dem, de er bare skrot. Når jeg leser gjennom ser de helt ødelagte ut nå, jeg har jobbet dem sønder og sammen til de er døde for meg, den opprinnelige magien jeg kjente da jeg skrev dem er borte, det har vært flikking og stemming og korrektur og rekkefølge og få de til å henge i hop, forkaste de som ikke passet, uansett hvor gode de var, for at jeg skulle få fortalt den historien jeg vil fortelle med denne boken. Men nå er det altså sendt, så kanskje jeg ikke skal lese mer nå, men bare la det stå til. Her er ett av eventyr-diktene:

Det kommer en ridder ned skaret i skumringen, ridende på en hvit hest. Det må være godheten som kommer, han er bestemt i sin ferd, han har et oppdrag, han skal redde menneskene fra et liv uten kjærlighet. Og vi er hyggelige mennesker, men vi vil ikke reddes. Vi kommer til å låse dørene og gjemme oss bak gardinene. Vi kommer ikke til å ta imot ham, om ikke lenge kommer han til å ri opp skaret igjen, tilbake dit han kom fra, som vi vil be ham om å gjøre.