Modning

Jeg har hentet ut den første romanen min fra to års lagring på eike-fat. Der la jeg den etter en runde med avslag hos forlag, og tenkte den kanskje trengte litt modning. Nå må det være på tide, tenkte jeg, nå må det være plass i livet mitt til å gå inn i den store jobben det må være å skrive om en roman. Men hva vet jeg, jeg har aldri gjort det før. Og det kom en krise der jeg måtte prioritere romanen foran andre ting for å finne arbeidsroen. Først leste jeg gjennom hele på ny og tenkte på alle de dårlige bøkene jeg har gitt opp disse to årene. Og jeg ble irritert! For hvorfor blir sånt vræl gitt ut,  og hva er det som gjør denne historien min så mye dårligere? Men så tok jeg frem den kritiske leseren jeg har blitt etter året på Nansenskolen. Og joda, der var mangler når jeg så godt etter. Så jeg begynte å stryker i de første kapitlene, stryke så det gjorde vondt i hjertet, helt til jeg bare stod igjen med skjelettet og all magien var borte og jeg må begynne å finne den igjen. "Kill your darlings" har jeg hørt manusforfattere si, og nå skjønner jeg hva det er: Stryke det jeg jobbet så mye med og syntes var så bra. Fordi det ikke funker.  Det er brutalt å skrive, og dette kommer til å ta tid! Men jeg elsker å jobbe med denne historien, så det gjør ingenting.