Ut

Jenta vår har flyttet hjemmefra.  Hun er fortsatt vår, og vi sees nesten hver dag.  Men livet forandrer seg nå, og huset. Det er tommere. Men lettere å jobbe. De siste månedene har det vært så mye som har skjedd,  at romanen er satt i hvilemodus, jeg hadde bare ødelagt den om jeg skrev på den i alt kaoset. Og jeg håper den forstår at det var omtanke som fikk meg til å legge den bakerst på arbeidsbordet. Men jeg er så redd for at den skal gi opp og gå! Vent, sier jeg til den hver dag. Vent, ikke gå!

Dikt, går det derimot an å jobbe med når d e travelt. De kan jeg komme til når det passer, skrive på en time og ta dem opp igjen tre dager seinere.  Jeg har satt sammen en ny samling kalt UT, dikt jeg har skrevet siste to årene uten at jeg kan huske at jeg har skrevet dikt! Og eksperimentert med utforming av bøkene. Som å male sidene inni også. Her er litt fra samlingen jeg holder på å binde en hel bunke nye bøker av: