Opptelling

 

 

 

  
   Bittert hjerte
   trenger
   himmelsk massasje

    Blikket

    mot horisonten

    balanserer livet

Det er vanskelig å vite hvor mange Urolige Dikt jeg trenger til utstillingen på Pilegrimsgarden 3. juli. Men rundt 100, tror jeg. Jeg har ikke orket å telle underveis, av redsel for å begynne å masseprodusere! Hver uro må bli akkurat som den vil bli, og da trenger jeg tid til å lage den. Ofte begynner jeg med diktet: Finner et kort i den tykke bunken av dikt jeg har i skuffet. Noen går igjen, for de er så lette å lage bilde til. Så skriver jeg det på godt papair som tåler vann og lim, og begynner å lage bilde på baksiden. Noen ganger begynner det med et bilde. De første jeg laget, begynte alle med akvareller som aldri hadde blitt bra. Jeg tok en skål i passe størrelse, og rev dem opp i rundinger. Det var en lykkefølselse da jeg satt snor i den første uoren, hang den opp, og så at det fungerte: Endelig hadde jeg funnet en måte å kombinere dikt og bilde. Jeg husker ikke helt når jeg knakk denne koden, men tror det var på begynnelsen av sommeren i fjor. Altså har jeg snart holdt på et år med dette. Og nå måtte jeg ta en opptelling: Det var 75 stk. Altså godt i gang. Kanskje jeg skulle tatt flere bilder av de jeg lager for tiden også, for de er ganske forkjellige.