Kommer våren?

I går fikk jeg tak i nobelspisvinner Tomas Tranströmer`s dikt. De ser ut til å være akkurat så vakre og skarpe som jeg har blitt fortalt. Her fant jeg et med mer vintertrøst i et vårdikt:


APRIL OG STILLHET

Våren ligger øde
Den fløyelsmørke grøften
kravler ved min side
uten speilbilder

Det eneste som lyser
er gule blomster

Jeg bæres i min skygge
som en fiolin
i sin sorte kasse

Det eneste jeg vil si
skinner unåelig
som sølvet
hos pantelåneren


Jeg fylte året i går, og fikk bl.a. en vårjakke og en negebørste med god håndkrem - "fordi det snart er vår og du skal ut og grave i hagen", som giveren Tove optimistisk forkynte. Kjente at disse to, sammen med vårdiktet, var det jeg trengte for å huske at det blir vår en gang, og holde ut denne dagen og mens jeg venter. Lyst blir det aldri, men nå er det såpass at jeg kan se veien så da er det tid for en lang tur med den gamle, snille, vakre setteren vår, Leo.