Jeg skjønner aldri hvordan jeg skakl klare å overleve disse mørkeste ukene. Men siden jeg i morgen feirer min 42. januar-måneder, så pleier jeg vel overleve... Det er liksom bare å holde ut. Lengte mot vår og hagearbeid og båtpuss og reiser. For hvor er det gøy å reise nå? Alle stedene jeg har lyst å reise til har og vinter nå - selv om de er mildere og sikkert bedre enn denne her.
Hverdagen er tilbake etter julen, og det er mest godt. Jeg jobber med å lage nye håndlagde diktbøker, for jeg solgte ut nesten alle til julegaver. Mens jeg begynner å lage om igjen noen av de samme samlingene med tema "Mellom oss" og "Bruer", merker jeg at nå har jeg jobbet lenge med de samme diktene. Det er på tide å jobbe frem nye! Jeg har begynt å bla i notisbøker som ligger i skuffer og jakkelommer og vinduskarmer. Og finner en god del brukende! Det er en stund til jeg orker lage ny bok, så i mellomtiden blir det nye håndlagde samlinger. Skrevet ut på min egen laserskriver, med omslag av misslykkede akvareller som har blitt vellykkede collager, sydd i ryggen med vokset tråd, og kanskje pyntet med en perle til slutt.
PERLE
Sandkornet ligger i mørket
og vet det er ingenting
Bare kantete og stygt
som andungen
og helt uten utsikt
Til den dagen
muslingen åpner seg
perlen kommer for dagen
og blender alle
Aller mest seg
Synnøve
Synnøve
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar