Liten krise

Tilstand i huset vårt de siste helgene: 2 grader ute, 8 grader inne. Vi har skiftet vindu, så mannen har saget hull i huset, tatt ut de gamle vinduene og satt inn nye, mye større. Den ene fredagen han holdt på var det første snøfallet, og jeg lurte på om jeg måtte ut og hente snøskuffen for å rydde stuen. Det har vært rotete og støvete og støyete. En krise for en følsom sjel som meg, men kanskje enda større for hunden. Leo har gått rundt og pepet og sett spørrende på oss i alt bråket. Dessuten står ingenting der det stod i går, ikke engang døren han i 9 år har gått ut og inn i hagen gjennom. Fæle greier!

Så han og jeg har søkt tilflukt i atelièet. Jeg ble så inspirert av kunsten jeg så på  Lindisfarne. Den hadde så tydelig budskap, det var ikke tvil om Hvem den pekte på. Men den var ikke søt! Jeg synes ofte kristen kunst, litteratur og musikk blir altfor søtt. Det er fortvilende, jeg skulle gjerne sett og lest og lyttet til det, men det stopper fordi det er for klissete. Budskapet er så viktig at det er ikke så nøye med kvaliteten, synes noen å mene. Jeg mener motsatt: Når budskapet er viktig, må kvaliteten være førsteklasses. Så jeg leser gamle mestere og dyptpløyende litteratur om troen. Og lytter til Bach! Bach, med den vidunderlige rytmen som alltid får meg i gang å jobbe. Som skrev "Solo Deus Gloria" på alle verkene sine. (Alene til Guds ære.)

Flere håndlagede bøker, har kommet ut av byggingen så langt. Jeg legger dem ut i Galleriet - linken øverst til venstre på siden. Når det blir mer ro i huset håper jeg å få malt ut noen av alle bildene jeg har i hodet etter Lindisfarne. Og skrevet mange flere fortellinger, for jeg har fått mye spennende input og har mye å jobbe med etter skrivekurset de tre siste månedene.