Min nye arbeidsplass: Et lite kjøkkenbord i et vindushjørne av stuen, og utenfor er marker og trær og åser på andre siden av Mjøsa. Mannen sa da vi satt oss utenfor i går, første dagen i Lillehammer: Det var utsikt her, men ikke noe å se på.... Det er rart med så mye skog og åser - og så enormt stille! Vi trodde det var stille på Forsand, men denne stillheten er helt annerledes. Ikke en båt eller ferge eller vind eller biler... Vi bor på Johannesgården, rett sør for byen, og her har vært retreatsted - nå overnatting for pilegrimmer på vei til Trondheim - så det er klart det er stille her!
Siste dagene på Forsand var intense! Vi sa hade til alle. Sist uken var vi på middag og kvelds hos venner hver dag. Det var kjempegodt når vi holdt på å pakke vekk både kjøkken og alt annet. Mindre godt var farvel`ene....Det var mange lange klemmer, lykkeønskninger og velsignelser og jeg kjempet med gråten. (Da jeg klemte mor/svigermor på 80, klarte jeg ikke holde dem tilbake....) Men jeg tok i mot alle de gode ønskene vi fikk, tenkte at DETTE er vennskap: De synes det er trist at vi reiser, og likevel ønsker de lykke til av hjertet!
Det kjentes som vi reiste på en bølge av god vilje. Og selv om det å pakke ned et hus vi har bodd i 15 år, bygget, bygget om og levd i, dyrket en hage fra steinrøys .... og det var så travelt og trist og slitsomt at man kunne miste motet av mindre ... så kjente jeg hele tiden at dette er rett. Det er sånn det må være. Og at Gud vil dette sammen med oss.
Tilhengeren ble pakket og huset vasket ut i en virvelvind. Så var det plutselig tomt. Og det var ikke så vanskelig å reise fra det hele likevel, for det var jo så tomt. Alle minner og det vi trenger for å leve videre er enten pakket med eller står i kjellerstuen hos Mor. (Så vet hun vi kommer tilbake, som hun sier!) Arvid kom lørdag morgen og koblet den lånte hengeren på sin kraftige bil og kjørte. Vi satt i trappen og så bilen kjøre om bord på fergen mens vi ventet på de nye huseierne. De kom, fikk nøkler og lykkeønskninger. Så kjørte vi. Motsatt vei av Arvid, som skulle på hovedveiene langs Sørlandet med flyttelasset. Vi tok inn i landet og over fjellet.
Det ble en fantastisk tur! Det er vakkert dette landet om sommeren.
(her skulle vært bilder, men Google følte ikke for å hente dem akkurat i dag, så de følger)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar