Høstferiesol

Jeg har vært på Domkirkeodden i Hamar og tatt bilder av vannet og fargene og den knallblå himmelen.  Selv om landskapet ikke er helt mitt, er dette den vakreste høsten jeg har opplevd. Hele september har jeg våknet til disse sterke fargene og klar, kald luft. I natt kom frosten og det var rim på gresset da jeg gikk ut etter peppermynte til morgenteen.

Etter å ha skrevet litt, dro jeg hit. Nå sitter jeg på Gravdal,  bokhandelen med kafé, og kjenner jeg kunne hatt pc' en med og skrevet videre her. Hamar er en by jeg trives i. Mer avslappet enn Lillehammer, som en dame vi møtte på fjellet i sommer kalte "Nikkers-adel". Folk går med fritidsklær overalt i byen, og de sportsklærne som ikke er å se hos prominente i Storgata, er sikkert ikke verd å ha. Overraskende er bare hvor reint det er, dette sportstøyet. Kanskje de har ett eget for byen og ett for turbruk? Min fjellbukse står av seg selv om jeg setter den fra meg. Men det er kanskje min bukse det et noe rart med...

Men nå må jeg ikke være stygg med min nye by! Verdens eneste Nansenskole ligger der, så jeg får ta med resten. Det var rett og slett litt trist å gå fra skolen på fredag og ikke skulle se folka igjen på en uke. Så fort ble jeg glad i min nye flokk, de jeg ser hver dag. Mange er unge, og det er så forfriskende at de ser verden og skriver om den helt annerledes enn jeg gjør.

Men, det var godt med ferie nå, for første ukene har vært krevende... Mange inntrykk hver dag, fler enn jeg klarer å fordøye. Så må jeg ta natten til hjelp.  Men det går, jeg klarer gå på skole hver dag! Det er fordi det er en luksus-skole, uten eksamen eller pensum.  Så når jeg kommer hjem gjør det ikke noe om jeg er helt gåen, jeg er ferdig for dagen. Eneste kravet, er å skrive det jeg skal, og å møte opp hver dag og være tilstede.