Litterære egenskaper

Det er en uke til flyttebilen kommer, og jeg har blitt syk. Underlig nok har jeg roen, her jeg ligger og ser på en knallblå himmel og leser lett litteratur mens jeg venter på å bli frisk. Og jeg tenker på det med leselyst.  Hos oss Virkesdal'er er den utbredt, jeg har arvet min mors bokhylle, full av klassikere og kvinnelitteratur fra 80-tallet og utover. Bøkene står i esker i kjelleren til svigermor nå, men skal snart få komme opp i det nye huset vårt,  som fantastisk nok har eget bibliotek i stuen. Så er det Tante (som aldri har het noe annet) som leser hele tiden.  Jeg har tenkt mye på henne dette året jeg har lært så mye om litterære egenskaper.  For når hun anbefaler bøker, sier hun "Den må du lese, for den va helt sjønn".  I andre enden av litterære egenskaper, har kusinen min Trude, noe hun kaller "nitrist ". Værst av alle verdens bøker i den kategorien er "Hellemyrsfolket ", eller Hengemyrsfolket, som jeg hørte det omdøpt på Latter i vinter. Jeg forstår veldig godt hva begge mener og kjenner jeg må ikke glemme de egenskapene til en bok, i alt det finurlige jeg nå har lært om litterære egenskaper.