Påsken

Det var en intens påske på vestlandet! Vi så på hus, vurderte og bestemte, la inn bud og skrev kontrakt. Vi hilste på valpen som kommer til oss i mai og møtte venner, barn, familie og yndlingsnieser hjemme på ferie. Det vi har savnet dette året, ventet liksom på oss og ser ut som det skal fylle livet igjen når vi flytter vestover for å bli, og det gjør meg veldig takknemlig. Når jeg ser på hvem som har blitt værende i livet mitt etter vi flyttet, skjønner jeg at de har en ting felles: De er ærlige. Jeg setter mer og mer pris på den egenskapen. (og forstår stadig mindre vitsen med å skjule seg og late som ett eller annet som ikke imponerer meg i det hele tatt, men bare får alle andre til å føle seg mislykket.)

Nå er det bare tre korte uker igjen av året på Nansenskolen, og vi driver å avslutter. Noe vi snakker mye om, er hvordan vi kan fortsette å skrive når vi snart må klare å finne driven og disiplinen selv. Å gå på skriveskole har vært litt som å krysse et hav med skip: Det går der det skal, noen andre styrer, man trenger ikke ta så mange vurderinger, det er bare å bli med. Det har vært et enormt produktivt og givende år, men tømt for alt annet enn gå på skole og skrive, så jeg gleder meg til å få liv og røre i dagene igjen. Med meg tar jeg alt jeg har lært, og det er mye. Og jeg har skrevet så mye at jeg har nok påbegynt arbeid til å fortsette på i år fremover.