Blikk

Det er vanskelig å måle hvor mye jeg egentlig skriver, når jeg holder på litt hver dag og gjør andre ting innimellom og jobber litt på biblioteket og tenker at det er sikkert egentlig ikke så mye, det er bare noe puttel og blir aldri til glede for noen andre enn meg som liker det mens jeg holder på. Men mens romanen enda er ute i verden og blir lest og jeg har trøbbel med å motta e-post av ukjent årsak, har jeg hatt tid til å rydde i alle diktene jeg har skrevet disse to siste årene. Det har vært år med veldig lite ansvar og forpliktelser og mye frihet til å skrive, og nå ser jeg hvor mye det har blitt av det, for ved siden av en nesten ferdig roman er det er over hundre dikt som er ferdige og gode og bare kan sendes til forlag. Jeg har satt dem sammen nå, og skal snart dem sendes ut på leit etter et forlag som vil gi dem ut. Så jeg klapper meg selv på skulderen og sier at det er ikke så verst arbeidet på to år med mye ytre uro, flytting og store valg, å ha fått gjort alt dette. Her er ett til av prosa-diktene:

BLIKK

Den såre nakken din bøyer seg over dyre klær, kjenner på stoff, studerer pris, uten at du trenger ha det der plagget. Nakken skjuler blikket, det revnet da ryggen hennes gikk uten farvel, hælene klikket over dørstokken, låsen smekket i. Du trenger ikke dette klesplagget, du trenger en klem, gå ut av denne butikken, finn et godt menneske i dette kalde verden og spør om du det trenger, kan jeg få en klem skal du spørre. Men du står der med stoffet mellom hendene og møter det stive smilet til ekspeditrisen som ser like forbi blikket ditt og spør om du trenger hjelp. Utenfor faller løv og et våkent tre ser det hele.