(Referat
til dere som ikke kunne komme og jeg hadde holdt av plass til i tanken:)
Sleppet av
VADESTED ble en fantastisk opplevelse! Dagen begynte med et tre siders intervju
og bilder i lokalavisen, de hadde til og med ringt lærerne mine på Nansenskolen
og Wenche Sunde, som er både venn og lærer. Helt svimmel av all rosen jeg leste
der, surret jeg rundt hele dagen og ventet på at boken skulle komme. Den skulle
være der dagen før, men kom ikke. Først fire timer før vi skulle gå og gjøre
klart for kvelden, kom en fra trykkeriet og leverte på døren personlig. Da var
jeg helt i stykker av stress, det gjorde vondt å ikke få bli kjent med boken og
ha ro med den før jeg skulle ut i verden med den... Men den var veldig fin!
Designeren June Line har gjort en fantastisk jobb, og det var godt å endelig
holde den i hånden.
Og
Rosehagen fyltes opp av gode folk, både venner og ukjente. Jeg hadde plutselig
kommet med i Rosa Dager, noe jeg ikke hadde tenkt på på forhånd, og kom i store
felles-annonser for lokale happenings denne helgen. Og jeg vet enda flere hadde
tenkt seg dit, men hvis de hadde dukket opp måtte de stå, det var ikke en stol
ledig. Jeg gikk rundt og snakket med folk og ble varm og god innvendig før vi
startet. Harald sang og Geir Arve spilte piano, jeg leste noen dikt med og noen
uten musikk. Fortalte om historien til boken, som er lang og kronglete. Og
snakket om det å møtes, som er det boken handler om. Det er helt nødvendig å
møtes, sa jeg, særlig når det er vanskelig er det nødvendig, å møte noen som er
annerledes enn deg selv, som du ikke forstår deg på eller som har såret deg.
Enten man er introvert forfatter eller president i usa. Ellers dør både vi og
verden av surstoffmangel.
Det var
vidunderlig å stå der og se på alle de gode ansiktene, se dem smile og bli
blanke i øyene og kjenne varmen de sendte. Lytte til Haralds inderlige sang og
se at den også ble godt tatt imot. Mest spontan applaus kom for dette diktet,
som står bakpå boken:
En eller annen gang
må vel også
du
ha prøvd og
feilet
falt og
grublet
dukket
under
og kommet
opp igjen
Sånn at vi to
har noe å snakke om
Sånn at vi to
har noe å snakke om
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar