Jeg skriver som en blondine, hvis det er noe i vitsen som påstår at hun ikke vet hva hun skal si før hun har sagt der. For jeg vet ikke hva jeg skal skrive før jeg har skrevet det. På et skrivekurs jeg gikk en gang ble det påstått at man MÅ ha et plot og en plan over handlingen. Og det måtte ha en linje i handlingen med logikk av typen: Fordi hun var for seint ute, traff hun han som hun seinere ble med på tur over fjellet med, og på vei ned igjen ble hun skadet og havnet hos legen som... osv. Og jeg prøver av og til å lage en plan over romanen jeg jobber med. Men det nytter ikke, det stopper bare opp. Jeg kan ikke styre de jeg skriver om, da stivner de og blir dukker jeg liksom skal bestemme over. Det er de ikke, de er seg selv og bestemmer selv. Og jeg trøster meg med at dette har jeg hørt kjente forfattere si, at det er sånn det er for dem også. Men likevel, en eller annen gang må jeg få en slags ryddehjelp og oversikt og samle noen røde tråder. Og jeg vet ikke hvor jeg skal leite. Går man på kurs for å lære skrive en roman? Jeg aner ikke, jeg bare fortsetter å la det skje som skjer og prøver å rydde litt innimellom.
Men på et område er jeg mer blondine enn noen andre, og det gjelder tall. Til Vadested laget jeg 100 bokmerker, små bilder med kontakt-info på baksiden. Nylig delte jeg ut et av de siste, og da mottakeren skulle betale med vipps, oppdaget hun at telefon-nummeret på bokmerket var feil! Altså på det og de 98 jeg har gitt ut før....
Men salget av Vadested har vært hakket bedre enn jeg fryktet, fikk jeg vite i møte med forleggeren sist uke. Jeg har faktisk tjent akkurat nok til en flybillett for tre til Italia i sommer, og den er allerede bestilt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar