Musikk!

Jeg har vært og hørt Stavanger Symfoniorkester øve denne uken. Jeg var der for tre år siden også, som research til den første romanen min. Men jeg var ikke ferdig, så jeg når jeg nå skriver på den igjen spurte jeg om å få komme og høre på dem igjen. Det fikk jeg. Dagen før hadde jeg fått for meg årets første bad. Det var selvfølgelig iskaldt, men gav en rus som alltid når vannet er kaldt og får kroppen til å reagere med å fosse blodet gjennom årene for å gjenopprette balansen. Jeg trenger ikke vin nå, sa jeg til mannen og surret rundt og fniste hele kvelden. Så våknet jeg om morgenen, nervøs og dessuten redd for å bli forkjøla, for det kunne jeg ikke bli når jeg skulle sitte aleine i salen og høre orkesteret øve. Men det gikk godt. Og jeg kom meg inn, gjennom artistinngangen på baksiden. Der er du ja, sa damen i luken og så gikk jeg inn via kantinen, bak scenen og ut i salen. Hele veien til byen gikk Jante ved siden av meg og sa: Hvem er det du tror at du er, forfatter, liksom, nå dummer du deg ut! Men når orkester startet, løp han på dør og lot meg være i fred, da var det ikke plass til noe annet i hele meg enn musikken. Å! Det var så bra! Den salen er bygget i bare tre og alt er buet. Det er som å sitte midt inne i et instrument, lyden er helt fantastisk rund og avbalansert, jeg kunne høre alle instrumentene like godt, og satt så nærme at jeg så alt strykerne gjorde. Hva de tenkte om hun som satt der og lyttet og skrev, aner jeg ikke, jeg brydde meg ikke lenger. Første dagen var det prøve, det var start og stopp og ny takt, start og stopp, korrigering og nytt forsøk. Men likevel vidunderlig å få sitte midt i. Dagen etter var det generalprøve, jeg fikk høre hele stykket i ett, uten avbrytelser. Etterpå gikk jeg på kafe og skrev videre, og om kvelden hjemme skrev jeg helt til jeg sovnet. Egentlig har jeg skrivepause fra romanen noen uker, men har nå en halvt utskrevet notatbok som venter til jeg går i gang igjen.