Selvpublisering

Du kan jo gi ut selv, er det mange som sier når jeg forteller om romanen jeg strever med og ikke har funnet forlag som vil ha enda. Som om det å gi ut en bok er det samme som å trykke en bok! Det er ikke det samme. "Et forlag skal gjøre deg til en bedre forfatter enn du visste du var" sa en redaktør jeg møtte en gang. Så til alle jeg møter som sier de skriver, sier jeg det samme: Få noen til å lese!!! Du blir blind av å sitte der med hodet langt inni ditt eget stoff, noen fra utsiden må se det med friskt blikk. Og jeg vet jo ikke, men tror at en redaktør kan gjøre akkurat det jeg savner i min prosess nå: Komme inn fra utsiden og si ting som "dette funker ikke, kanskje du skal stryke det, eller flytte lenger frem, men dette er bra, skriv lenger, det er for kort" Sånn omtrent, tror jeg. Men så heldig er jeg ikke. Og jeg misstenker at å få napp hos forlag er mye flaks, men det må være noe veldig bra der i utgangspunktet.

Jeg har lest noen selvpubliserte bøker. Nei, det har jeg ikke, jeg har prøvd å lese noen, men gitt det opp. Sett med en gang at de ikke var ferdige, kanskje det var noe bra inni der, men det skulle hatt hjelp til å bli noe stort. Så nei, jeg vil ikke trykke mitt eget utkast, selv om jeg synes det er bra. Jeg vil ha et forlag med på å gjøre det bedre og så få det ut i verden.