Morgen

MORGEN 

Gud har begynt å male før jeg går inni bildet og har lagt blått over absolutt alt. Han dypper en tynn pensel i rødt og drar en linje over åsen i øst. Har på mer farge og vann så det oransje renner ukontrollert utover himmelen. Husene brenner og det blinker i vinduene. Bare slottet ligger  mørke. Den onde ridder kikker olmt ut av gluggen, spør noen om hva han drømmer om? Den runde kulen kommer opp over åsen og søler mengder med gult på greiner og hustak. Trærne synger Händel, og midt i det hele står en svart prikk, en vestlending som oppdager at snøen er ikke bare hvit.

 (Og jeg leker meg med prosadikt for tiden, enkelt definert som: Dikt med rett høyremarg)