tirsdag 23. august 2016

Konsulentuttalelse


Jeg sitter i mitt nye atelier og skriverom. Det var det første rommet som kom på plass i det nye huset vårt på Tau. Den snille tømmermannen min skjønte at jeg ikke kunne flyttes uten at skrivebordet mitt kom samtidig, så han la nytt gulv her først og jeg flyttet inn før noen av møblene var på plass, vi hadde verken kjøkken eller seng. Så bodde vi i et kaos mens vi malte noen vegger, la nye gulv og fikk inn nytt kjøkken. Lørdag kom flyttelasset, og det var egentlig for tidlig, for det er fortsatt ikke ferdig her og kaoset ble bare større. Jeg er så sliten nå at jeg en dag helte malt kaffe rett i koppen og satt meg ned og ventet på at den skulle bli ferdig. Det ble den jo ikke.

Men dette rommet er innflyttet og i orden, jeg går inn her og faller på plass når jeg henter fram fylte notatbøker, maleutstyr og rekved det skal bli bilder på. I dag er første dagen jeg jobber ordentlig her, og jeg kjenner jeg hadde rett i det jeg kjente med en gang: Her kan jeg skrive! Nå nettopp har jeg endelig lest gjennom den konsulentuttalelsen Linda Gabrielsen har sendt meg på utkastet til romanen min. Den kom i e-posten mens jeg pakket ned på Jæren, og jeg kunne bare ikke lese den da, for jeg tenkte jeg kom til å få en stor trang til å skrive med en gang, og det hadde jeg jo på ingen måte tid til da. Men nå har jeg tid, nå kan alt flyte i resten av huset, nå kan jeg sitte her på loftet og se utover fjorden og skrive. Og det skal jeg, for den uttalelsen var skikkelig god! Hun hadde satt fingen på alle de tingene jeg kjente ikke stemte i romanen min, jeg klarte bare ikke se hva det var, men det klarte hun. Romanen består av korte scener og mange av dem ble skrevet i en rus, det bare kom og kom, og var liksom ferdig med en gang. Etterpå jobbet jeg mye med språket, men det var likevel vanskelig å plukke scenene fra hverandre etterpå for å finne ut hva som var feil med noen av dem. Men NÅ skal jeg plukke og rive og fylle ut og skrive mer! Og jeg vet enda mer enn før at dette er bra, dette er jeg stolt over å ha skrevet.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar