Fredag
hadde jeg skype-møte med konsulenten jeg var satt i kontakt med via forlaget
for å få en tilbakemelding på diktene før jeg gjør samlingen endelig klar. Han
het Kristian Wikborg Wiese, er profesjonell litteratur-kritiker og det faktum
gjorde meg vettskremt. Jeg fant bilde av ham på nett og syns han så streng ut,
men mannen tok en titt og sa: Nei, han er snill! Jeg var redd for å bli
slaktet, at prosjektet mitt skulle strande i sluttfasen, men det ble motsatt:
Jeg setter meg ned nå og lager en GOD bok, i stedet for en grei nok.
Tilbakemeldingen hans var knallgode, presise og skarpe, han så hvorfor noen
dikt ikke fungerte sånn at jeg endelig kan gjøre noe med det, etter å ha strevd
på egenhånd i måneder. Kritikken var balansert, så jeg satt hele tiden og følte
at jo, jeg har noe av verdi her. Å skrive dikt er som å stemme en gitar, sa
han, legge til og trekke fra, til det sitter. - Men selvfølgelig måtte
teknikken tulle, så jeg ikke fikk bilde på den snille stemmen hans på Skype,
men endte med å se meg selv på skjermen og tenke: Hvem i alle dager er den
voksne dama der?
Og i går,
var jeg på Jæren Forlag, i 16 etage i Høghuset på Bryne, og skrev kontrakt om
utgivelse. Meg med klaustrofobi ble så svett av å ta heis så langt, at
jeg kunne like godt ta trappen! Men fin utsikt var det, og et godt møte. Jeg
får si min mening om utforming av boken, og det er viktig for meg. Den blir
sannsynligvis blå, med godt og tykt papir, rundt 70 dikt og 15 bilder, og kommer
ut i starten av oktober!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar