Mølleparken

Søndag var jeg invitert til å henge opp installasjonen Tankesnor i Mølleparken på Tau, her jeg bor. Det var ett år siden sist den var ute og luftet seg og fint å se den igjen da jeg pakket opp. Da jeg laget den for fire år siden var det rundt 80 klesplagg med spørsmål på, men det hadde minket mye nå. Noen har blåst i stykker, en del regnet skriften av en gang den hang ute over natten, noen har blåst i filler og noen er gitt bort eller solgt. Men av alle gangene jeg har hatt dem hengende ute i turområder for å gi folk noe å tenke på, så har den aldri blir ødelagt av forbipasserende eller revet ned av lekende barn, og det har imponert meg.

Men på Tau fikk den ikke være. Vi hang den opp på søndag morgen og skulle hente den om kvelden. Og jeg gledet meg over at denne gangen hadde nok mange lest den, for det var annonsert i avisen og Mølleparken har kunst og cafe om søndagene og mange besøkende. Men snoren hang ikke der den var om morgenen. Noen hadde tatt den ned, knytet opp snorene, tatt dem av trærne, ballet dem sammen med klesklyper og klesplass og lagt dem klissvåte i en stol i utkanten av parken. Det hadde vel gått en bulldoser forbi, et sånt oppblåst menneske som mener å vite hva som er best på vegne av alle og kan bestemme helt selv hva som er bra og dårlig for fellesskapet. Så hang vel spørsmålene der og irriterte, så han flenget dem ned, og mente vel at nå hadde han reddet søndagen for alle andre som kom på tur i parken.

Jeg er rasende og sår, det føles litt som det var meg som ble revet ned og tråkket på. Nå venter jeg på hva Mølleparken venner skal gjøre for å rette opp igjen det som har hendt. I mellomtiden, brukte jeg 2.pinsedag i hagen sammen med flokken min og kjente at det finnes fortsatt noe godt i verden. Jeg er heldig som har noen som beviser det for meg, gang på gang.