Nå?

Når jeg først begynte å kjenne på det, ble jeg skikkelig motløs…. Over at det skulle være så vanskelig å få gitt ut… Det har vært en slags logisk rekkefølge i hodet mitt, at når jeg hadde tatt et skrivestudie og blitt bedre og skrive og hadde jobbet hardt og godt og skrevet stoff til to bøker og de i tillegg var gode - da kom jeg til å gå git ut. Jeg måtte bare finne rette forlaget, så kom det til å bli sendt ut i verden. Mye selvtillit har jeg ikke, men denne gangen, kjente jeg at jo DETTE, er faktisk bra.

Sånn var det ikke. Og det er klart at grunnen til at jeg har strevd med å få gi ut, er at det er for dårlig, alle andre forklaringer er bare tom trøst. Jeg har prøvd å ikke ta det inn, bare la det fare, men det har svidd, å få så mange nei. Og jeg har sagt at jeg skal ikke gå her og vente, jeg skal jobbe videre med andre ting mens forlagene leser og leser og bestemmer seg. Men det er klart jeg har ventet, og jeg blir snart gal av det! Jeg kan ikke slutte å skrive, for jeg MÅ, men å fortsette sitte her og bruke to timer på skriverommet omtrent hver eneste ukedag, hvis det jeg skriver ikke kommer ut i verden, det blir faktisk litt meningsløst, da mister jeg retningen. Så kanskje jeg skal bare skrive litt når det passer, og heller få meg en liten jobb og faktisk tjene litt penger, det kunne trenges når vi nå eier et gammelt hus med stor hage...

Men jeg har altså likevel sendt fra meg diktene enda en gang, har startet en dialog med et lokalt forlag om utgivelse for jeg ser at jeg kan ikke trykke dem selv, jeg trenger et forlag til hjelp med salget. Og de er interessert i å lage bok av dette og forslår at jeg får en ekstern konsulent til å lese gjennom diktene før de gir dem ut.  Da skulle jeg liksom blitt glad og tenkt jippi, nå er jeg kanskje endelig der, nå sitter jeg snart med en bok i hendene, et resultat av alt arbeidet. Men i stedet streiker jeg og blir redd for at noen skal lese og fortelle meg hvor vanvittig dårlig dette er, det er bare søppel. Likevel er det dette drivet inni meg til å få dette ut, som er så sterkt at jeg nå inngår en avtale med konsulenten, utsetter meg for kritikken og håper det likevel kan bli en bok. Jeg må bare komme i mål nå, blir den skikkelig dårlig kan den eventuelt brukes til å tenne opp i peisen med!