Bokdrøm

Tilbakemeldingen har kommet fra min italienske forfatter-kollega som bor i Norge, og som har lest manuset til romanen min. Og de var så gode! Gav meg hele troen tilbake på at dette skal bli bok, jeg svevde etter å ha lest det hun skrev, det var herlig å få et annet blikk på arbeidet. Men jeg hadde faktisk mistet troen på det, så jeg håpet hun skulle fortelle meg hva som var galt, så jeg kunne gjøre det bedre. I stedet mener hun det nesten er helt klart til å sendes til forlag. Så nå har jeg bare endel finpuss igjen, men ser enden på det. Etterpå skal jeg jobbe med å presentere den bedre for forlag. Sist bare sendte jeg inn og tenkte de leser vel og ser at dette er bra. (For det mente jeg at det var!) Men det holdt nok ikke, jeg misstenker at de ikke leste det overhodet, at det druknet i mengden manus de får, flere hundre i året. Denne gangen skal jeg prøve å selge den bedre. Jeg gleder meg til å få den avgårde. Men det blir trist også, å ikke skulle besøke disse menneskene lenger, som jeg har blitt så glad i mens jeg har skrevet om dem....

Fant dette diktet en dag jeg jobbet med prosa-dikt. Det skrev jeg sommeren før jeg begynte på romanen som nå snart er ferdig: