Det er alltid gøy å lese for noen. Å la det jeg har holdt på med her på loftet få komme ut og møte levende mennesker. Jeg sier alltid ja når noen spør om jeg vil lese. Men nå på lørdag var helt spesiell. Jeg var i galleriet til vennene våre fra Forsand, Wenche og Roy, som flyttet derfra noen år etter oss. We-Ro, heter stedet, og ligger midt i Egersund. Et lite, intimt og fint sted, fullt av bildene de to maler, og det er helt huset deres over galleriet også, det er kunst over alt. Lørdag kveld var det lille lokalet stappfullt. Det var male-venner av Wenche, noen av mine venner fra Jæren, og det var folk der fra byen. Nå er det fullt, sa vi flere ganger og så gikk det i døren igjen. Bare gode ansikter, en drøm å lese dikt til! De lyttet, de tok det inn, de var tilstede. Og samtalene surret over vinglass og kaffekopper. Det var en herlig kveld.
Men det hadde jeg ikke trodd at det skulle bli. Før vi dro hadde vi nemlig et kaos hjemme, som gjorde at jeg ikke fikk forberedt meg. Jeg har både lest fra bøkene mine og snakket om skriving før, tenkte jeg, det får bli til der og da. - Uten at jeg var så trygg på at det var så lurt. Men kjæresten sa at han hadde aldri hørt meg lese så bra. Det lærte jeg noe av, noe om at mangel på kontrol faktisk kan gjøre ting bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar