Det er tre måneder igjen av skoleåret, og vi må begynne å ta valg om hvor vi skal bo etterpå. Det står mellom Rogaland, der vi har venner og familie. (Selv om vi ikke vet hvem av dem som blir med oss videre, siden å pleie vennskap er en tosidig sak.) Og Vest-Agder, hvor vi kjenner færre men andre ting lokker, som klima. Jeg er nemlig friskere så langt denne vinteren på Lillehammer enn noen vinter siden stoffskiftet mitt begynte å svinge da jeg var 19, og skjønner det må handle om alt lyset. Det er magisk med lys på snø som ligger i ro! Blåtimene er best, man kan gå i skogen helt til dagslyset er borte og er det bare en halv måne er det lyst nok til å gå videre på den.
Noen ganger er det en frihet å ikke vite hvor vi ender etter det eventyret dette året er. Andre ganger er det bare sårbart og ensomt at vi solgte hus og reist fra et helt nettverk i sommer. Siden jeg ikke bor på skolen men i leilighet utenfor byen med mannen, går jeg glipp av alt det sosiale og får ikke den kontakten jeg ønsker med de fine folkene på skolen. Av og til er det godt å komme hjem til stillhet etter støyete dager, andre ganger er det leit å ikke bli igjen der. Sånn er det: Ingenting er endimensjonalt.
Men altså må vi i gang å bestemme fremtiden, og siden vi ikke tror på det å sitte helt i ro og be og gruble seg frem til løsninger, har vi bestemt å reise til Sørlandet neste helg og se oss litt om. Gå på noen visninger, der er så mange små hus med store hager, akkurat sånne vi ser etter. Hilse på niese og venner. Snuse på stemningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar