Kierkegaard

Jeg skal egentlig ta fri fra skolen en dag i uken, for å hente meg inn, og ikke gå tom for krefter og bli liggende i ukesvis, som jeg har gjort mange ganger før og altså omsider har lært noe av. Men det er så vanskelig å velge dag, for alt er så gøy! For tiden står det mellom musikkfilosofi og filosofihistorie, og begge deler må jeg ha med meg. I dag var det Kierkegaard. Å, han skrev mye bra! Han var så sikker på at han skulle dø ung, at han skrev vanvittig mye på få år. (Og døde ung, av utmattelse.) Han skrev om meningen med livet. Mente at det går an å være lykkelig i et enkelt liv, og leve i ett med omgivelsene, "for de andres øyne". Men dette er ikke meningen med livet (og det blir et stort problem å leve som omgivelsene sier en skal, dersom kulturen ikke er bra, og mener at folkemord er helt på sin plass, f.eks.) Meningen med livet, skriver han, er å være seg selv, og oppfylle det en er skapt til å være. Veien til å finne dit går via fortvilelse og angst av typen "Er virkelig dette alt livet har å by på?" Denne angsten må vi altså gjennom, det er den som får oss til å leite videre som mennesker, og oppfylle målet med å være menneske, mente han. Og at det endelig målet er å finne frihet hos Gud. Men hva gjør vi egentlig med angst og fortvilelse i vårt samfunn, tenkte jeg etterpå? Jo, vi medisinerer det bort! Lurer på hva han hadde sagt om det....

Som regnet

og snøen

ikke vender tilbake

til himmelen

før det har utført

hva det ble sendt for 

Håper jeg

før jeg vender tilbake

å få gjort

det jeg skulle

                                Synnøve