Jeg tenker mye på dette med ansvar for hverandre. Det er sånn på moten å si at vi ikke har ansvar for hverandre, at det har utvidet seg til at vi ikke skal bry oss om andre enn våre nærmeste. Jeg mener dette er en stor misforståelse, og har blitt skikkelig lei av å høre det gjentatt som det klokeste av det kloke man kan lære her i livet. Derfor likte jeg godt at kongen i nyttårstalen sin snakket om å våge komme en annen nær, og jeg tenker det er noe av det modigste vi kan gjøre: Komme en annen nær. Det ser ut som det er lettest å holde avstand. Hvis noen sliter, er det stadig mer vanlig å høre en stemme si: "Noen må da kunne hjelpe!" Hvem noen er, er uklart, men det er vel det offentlige som skal finne alle som trenger hjelp, og gi den på flekken. Jeg tenker stadig oftere på en tale jeg hørte av Biskop Thomas fra Egypt. Han fortalte at han kjørte bil gjennom Kairo en dag og så en sliten og tørst kvinne med et gråtende barn på armen. Han bad Gud om å hjelpe henne, og da svarte Han: "You do it!" Og biskop Thomas gjorde det: Stoppet bilen midt i trafikken, gikk ut og gav henne vannflasken sin. Sånn, vil jeg leve i året som kommer! Våge bry meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar