Garborg

Jeg har hatt noen tunge dager, trøtt og motløs, en overaktiv valp og umulig å få skrevet noe. En av dem tok jeg toget til Bryne og besøkte Garborg-senteret, for "Du må lese de lokale heltene for å forstå en kultur," sa Hans Tarjei, læreren min på Nansenskolen, sa.  Jeg fant mye tekst og datamaskiner, og de snakket ikke til meg den dagen. Men i en smal gang med et svært bilde med utsikt over Jæren, fant jeg lytte-stoler. Der satt jeg meg ned og valgte lydspor, og det første var en vakker sang skrevet på dette diktet av han Arne (eller "n' Aadne", som statuen av ham innpå heiå heter.) Det, snakket til meg, det: (klikk på bildet for å lese det bedre)

Og i dag er en mye bedre dag. Mannen ble tidlig ferdig med en jobb og fikk plutselig fri to dager, så nå har han passer Caro så jeg har fått skrevet. Endelig!