Boksing

Det er en kamp. Jeg tar boksehansker på for å se nyhetene. Strammer dem godt, forbereder meg, trekker pusten, skrur på og hiver meg uti siste nytt fra bøllen over havet. En sånn drittsekk som går rundt i skolegården og slår og slenger dritt og plasserer alt gørret sitt på alle andre, og en bare roper GÅ VEKK! til og vemmes over, men som underlig nok alltid har et par outsidere med seg på sleng. En sånn bølle, ville de har til president på andre siden av havet. Javel. Ta dritten din og lås deg inne et sted og ikke sleng rundt med den, roper jeg og slår mitt første slag. De bestemme hvem som er ekte innfødte, hvem som ikke får komme inn i landet lenger og glemmer hvem som egentlig var der først. Og så er de imot abort, bøllene i gjengen. Det ufødte liv skal visstnok beskyttes for enhver pris. Men VÅPEN skal alle ha, reiser jeg meg og roper. Våpen, som dreper en bråte med uskyldige folk hvert år. Så når det er født, det barnet som skulle beskyttes i mors liv, så kan det hver dag hele livet bli drept av et vådeskudd, i en krangel, i terror (for de gale skal jo og få ha, klart det, alle skal få!) eller hvis han blir tatt for å være tyv. For man kan bli skutt for å forsvare eiendom. Hæ? Skriker jeg til skjermen, ting går foran liv, er det noe som helst inni hodene deres, finnes der en hjerne? Jeg synker utslitt sammen eter kampen og sier: Hjelpe meg, som tenåringen i huset hermer etter og påstår at jeg sier mye for tiden. Hjelpe oss, hvordan skal dette gå?