Eventyr

To eventyr-inspirerte prosadikt, eller øyeblikks fortellinger, som jeg kaller disse diktene:

 

RIDDER

Det kommer en ridder ned skaret i skumringen, ridende på en hvit hest. Det må være godheten som kommer, han er bestemt i sin ferd, han har et oppdrag, han skal redde menneskene fra et liv uten kjærlighet. Og vi er hyggelige mennesker, men vi vil ikke reddes. Vi kommer til å låse dørene og gjemmes oss i de store husene våre. Vi kommer ikke til å ta imot ham, om ikke lenge kommer han til å ri opp skaret igjen, tilbake dit han kom fra, som vi vil be ham om å gjøre.

EVENTYR

Østenfor sol og vestenfor måne satt en mann som ikke ville elske. En vakker dag kom en kvinne forbi, ridende på en hvit hest, og hun forhekset ham med blikket sitt og tok ham med i et vilt ritt. Han trodde hun var en heks siden hun gjorde så, men hun var bare en vanlig kvinne. Derfor fikk hun ikke elske ham heller.