onsdag 29. august 2012

For første gang


 
 
 
Jeg har fått trykket kort for første gang - slik ser de ut.
 
 
I tillegg har jeg fått arbeider til salgs på et galleri for første gang! Det gikk slik til:
Jeg var i Sandnes med min langsveisfarende venninne Norunn, og hun måtte bare vise meg et nytt galleri som har kommet i nordenden av Langgata, "Siv Andersen" heter det. Og hun hadde helt rett: Der var mye fint av keramikk, bilder, ull smykker og enda mer. Men det var ingen bøker der... Så da vi kom i prat med eieren, våget jeg meg på å spørre om hun ville se bøkene mine, om det var noe å selge...? Det ville hun! Så nå har hun noen av bøkene mine i galleriet sitt, og atpåtil ville hun se mer av det jeg lager og vurdere å ta det inn. Det var både veldig kjekt - og litt stress. For jeg har solgt såpass mye i sommer, at jeg ikke har all verdens å ta av. Så nå må jeg i gang å lage mer. Men jeg vet at det går ikke an å produsere for å produsere. Skal det ha nerve, må det ta tid og jobbes frem. Kort sagt, må bare ta tiden til hjelp. For jeg tar også skrivekurs nå, og det er gøy men krevende å lære nye ting. Ikke minst å måtte sende oppgaver fra meg FØR jeg er fornøyd, fordi jeg blir jo ikke fornøyd med det mens jeg holder på å lære! En utfordring for meg, som ikke engag sender en mail før jeg synes den sitter! 

fredag 17. august 2012

Gårgåsa.

Grågåsa flyr over himmelen i sine små flokker. De er elendig på alfabetet, og flyr slettes ikke i V som de skal. Eller kanskje de er veldig god i alfabetet og har lyst å burke alle bokstavene. "Nå sommeren snart slutt" skriver de sorgløst på himmelen. Jeg står på bakken og hører hvordan de roper til hverandre for å holde seg samlet. Kjenner lukt av august med modne blomster, løv og vemodig-vakker lyng. Det er intet sorgløst budskap de skriver, for en som elsker varmen og får energi og arbeislyst av solen. Men selv om været er så passe, har jeg mye arbeid og glede over det i augustvarmen. Jeg kan hvile til vinteren, når det er mørkt og jeg orker mindre. Og grågåsa unsett er borte.

(Meg som øver meg dagen lang på å beskrive  fordi jeg tar fortellerkurs hos Eratu på nett.)

søndag 5. august 2012

Min forfatter-helt

Mannen og hunden er på fjellet, og jeg er aleine hjemme. Da leiter jeg opp Bokprogrammet på nett-TV og koser meg. Og Brenner rå, der Hans Olav Brenner intervjuer folk i en gammel Volvo Amazon, og sender det hele uredigert! Jeg vet det er sært, men jeg synes det er vanvittig bra. Så har jeg kommer over en skatt av en bok, der den samme Brenner har intervjuet forfattere om det å skrive. Boka heter Om å skrive og jeg har akkurat nydt meg gjennom Per Pettersons intervju. Han er min helt! Da han hadde vunnet en stor pris i England for "Ut og sjæle hester" ble han intervjuet på radio og fikk sportjournalistspårsmålet: "Hva føler du nå?" Forfatteren svarte irritert: "Hvis jeg ikke måtte renne rundt og ta imot alle disse prisene, kunne jeg vært hjemme og skrevet på neste bok!" Det står i sterk kontrast til en annen forfatter som brøt seg inn til et maleri av kunstnere for å tegne seg selv inn, hun syntes hun hørte til i selskapet.

Klart jeg er gearet på å skrive akkruat nå: Tirsdag starter det nettbaserte skrivekurset jeg endelig har funnet etter mye leiting. Det første jeg meldte meg på, tente meg ikke i det hele tatt. Jeg lester bare om å selge og gjøre det fok liker og gjøre det rett. Så jeg meldte meg av, og nå har jeg funnet Eratu, som virker mer lekent. Jeg gleder meg vanvittig til å lære mer. Petterson sier at du kan lese bøker som "... når du lukker den, er du like langt. Du må føle at det du skriver har en berettigelse. At det føles nødvendig." Jeg har noe jeg vil ha sagt, det kjenner jeg sterkt. Endel får jeg ut i dikt, men jeg trenger lære mer for å skrive ut mer av det. Jeg håper å en dag skrive no som virkelig mange vil lese og bli berørt av. Men helt ærlig, så har jeg ikke lyst å bli berømt... Det virker slitsomt.