torsdag 17. november 2016

Det Store Spørsmålet


Vi har en tenåring i huset har det med å stille et fantastisk spørsmål: Hva om det var deg som…? Jeg kjenner kraften i det spørsmålet, det kan får meg til å skifte synpunkt og se det hele fra et annet ståsted enn mitt eget. Det er så jeg tenker at verden kunne bli et bedre sted om alle fikk det spørsmålet stilt av og til:
Hva om det var deg som ble holdt utenfor?
…. som hadde en far som var annerledes?
….. som ble syk og mistet jobben i et samfunn uten offentlig sykeforsikring?
…… stod ved et piggtrågjerde uten noe sted å gå tilbake til?

Spørsmålet kan vekke empati når det virker, og jeg har skjønt at det finnes skremmende mange mennesker som ikke går rundt og lurer på hvordan andre har det. Men hvis spørsmålet blir stilt ofte nok, er det kanskje en evne som kan vekkes, som kan få en til å kjenne etter: Hvordan det er å være den andre? Og jeg tror ikke vi blir grenseløse og dumsnille av å øve på empati, men det kan få oss til å sette grenser og snakke til den andre på en annen måte.

Det er ingenting som gjør meg så rasende som mennesker som oppriktig mener at de er bedre, viktigere og klokere enn alle andre. Og det er en deilig ting med å skrive: Jeg øver på empati, på å leve meg inn i noen annen sin verden, og kanskje må den som leser også det jeg skriver også øve seg.



tirsdag 8. november 2016

Skjørt



Det er skjørt dette livet
Tvinger du det
går det i stykker










Sånn skrev jeg en aforismer for fem år siden. Og jeg visste nok hva jeg skrev, for jeg har prøvd det mange ganger, å tvinge frem noe som ikke fantes. Men jeg har sluttet med det. Blitt mer opptatt av å finne det gode i det som er og ta livet som det kommer. Skiftet kom da jeg for tre år siden søkte på Nansenskolen, og der og da gav opp kontrollen over livet og begynte mye mer konkret enn før å stole på Gud. Siden har det hendt mye kaotisk, men jeg tror jeg hadde gjort alt om igjen. For jeg vil ikke ha tilbake den voldsomme trangen til å prøve vite hva som skal skje rundt neste sving.

Men jeg er sliten denne høsten, ganske utmattet innimellom, og en dag lå jeg bare og leste og skulle koble ut. Boken var litt rar men utrolig godt skrevet og plutselig så jeg hvordan jeg kunne løse noe jeg satt fast på i min egen roman. Så nå går jeg gjennom alle de 200 sidene jeg har skrevet og gjør om små detaljer som endrer det hele og gjør at ting fungerer. Det var spennende å få den hjelpen via en rar roman. Men det ble jo ikke mer hvile den dagen.